Redigerer Julestue (avsnitt)

==''Julspel i Ranen'' i siste halvdel av 1800-tallet==
Opplysningene om norske juleleker finnes spredt i ulike [[folkevise]]- og barnesangbøker. Den som spesielt har gjort en innsats for å samle opplysninger om julelekene slik det utspilte seg i julestuene i hjembygda [[Rana]], var [[Nils Lagli]] (1861–1954). Han fortalte fra sin ungdom og voksne liv i [[Nordland]] i siste halvdel av 1800-tallet, at <blockquote>''Julspel og dansemoro, og lyst og leik synes likesom aa ligge i lufta straks jula er inne. Det merkes allerede julaften, – og førstedag jul gaar en alt i gang med aa leie julspelstue snart her, snart der hos gaardbrukere eller husmenn, kan hende aller helst hos de siste. Og [[første juledag]]s kveld etter fjøsti (etter klokka 8, da en har gjort seg ferdig i fjøset, og har gitt feet fôr, og selv har faatt kveldsmaten i seg) er stua gjort røødig for ungdommen som kommer og vil «gjer julspel». Har en saa en velskikket «julspelmeister» som leder saa gaar moroa løs. Det første julspelet som en alminnelig tar til med er aa «napp blindkjuka»''.<ref>Nils Lagli, op. cit. Anne Moestue 1994, s. 10.</ref></blockquote>Den 4. oktober 1920 sendte Lagli sine nedtegnelser om julspelene i sin ungdom, i manuskripts form til [[Norsk Folkeminnesamling]] ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Kristiania]]. Materialet ble imidlertid først utgitt av [[Norsk Folkeminnelag]] i 1994.

I Laglis manuskript er følgende juleleker beskrevet:
* Aa drag hanska
* Aa børa eppela
* Aa napp blinnkjuka [dvs. [[Blindebukk]].]
* Aa bak i om’n (ovnen)
* Aa bæra skoen imella bukkjen aa bane (barnet)
* Aa gjer kviskerløgja I
* Kviskerløgja II
* Aa fri paa narri
* Aa sel lerret
* Aa sel okskjøtt
* Aa kjik stjerna
* Aa sett paa forundringsstolen
* Aa sett imella brura aa brudgommen
* Aa gjèt gjesser
* Aa gjømm ring
* Aa leit opp  naala
* En penge, som min frue sennte
* Aa byggje brua den brede [dvs. [[Bro, bro brille]]]<ref>[[Ludvig Mathias Lindeman]] har en melodivariant skrevet ned i 1866 etter Anders Olsen Graff, Skogbygda i [[Løten]]. NBO Mus ms 2456/1866:203. [311] nr. 19.</ref>
* Sjønn ridder, han bærer sit røde gullband<ref>[[Ludvig Mathias Lindeman]] har en melodivariant skrevet ned i 1868 etter frøken Marie Heyerdahl i [[Aremark]]. NBO Mus ms 2456/1868:203. [313] nr. 37.</ref>
* Min fader, han saadde sin sed
* Skjæra havre I
* Skjæra havre II
* Aa segel til [[Holland]]
* Aa reis til [[Jerusalem]]

Lagli fortsatte sine innsamlingsarbeider, og i 1952, like før han døde i meget høy alder, fikk han dessuten solgt manuskriptet ''Minner og skisser fra Rana'' til Universitetsbibliotekets håndskriftsamling (nå [[Nasjonalbiblioteket]] i Oslo).<ref>NBO Ms 8° 1749.</ref> Også dette manuskriptet inneholder en beretning han har kalt ''Julspel og skisser fra Rana.