Redigerer Jul (avsnitt)

=== Tidlig kristen tid i Norge og Nord-Europa ===
''Jól'' eller ''[[midtvinterdagen|jólablót]]'', var en opprinnelig norrøn feiring med offer i anledning [[midtvinterdagen]]. [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]] påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med når den kristne høytiden ble feiret over hele Europa,<ref name="Mellbye"/><ref>Håkon den godes saga kap. 13</ref> og søkte å stoppe det hedenske offerritualet, som en del av en politisk prosess i å kristne Norge. Dermed ble den kristne høytiden arvtager til det gamle navnet «jul». [[Gulatingsloven]] knyttet den hedenske skikken med å «drikke jul» med regelen som sa at «ølet skal signes til takk for Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred».<ref name="Berg1993"/> Gulatingsloven eldre kristenrett påbød ølbrygging og øldrikking i forbindelse med jul. Signing av ølet var et høydepunkt i feiringen.<ref name="kulturhistorisk"/>

Det var en forestilling om at de døde var i bevegelse i den mørkeste tiden på året. De som døde på en normal møte og ble rituelt gravlagt beskyttet gård og slekt. De som døde voldsomt og for tidlig dro ifølge forestillingen rundt i skarer i julen. Forestilingen om slike gjenferder som hjemsøkt de levende er dokumentert fra middelalderen. Disse forestillingen kan ha førkristent opphav.<ref name="kulturhistorisk"/>

Skikken med å strø gulvene med halm i julen er kjent fra middelalderen og ble videreført til rundt 1800. En egen type brød til jul er kjent fra kontinentet og fra Norden. En skikk kjent fra flere land var å la maten stå på bordet over natten og dekket til usynlige gjester. Bruk av mye lys som til dels brant hele natten er kjent fra middelalderen. Utdeling av gaver ved nyttår eller åttendedag jul er kjent blant annet fra sagalitteraturen i Norden. I løpet av middelalderen ble gaveutdelingen flyttet til jul. Gavene kunne være gjensidige, til de fattige (ansett som [[almisse]]r i katolsk tro) eller til underordnete. Gaver spesielt til barn er lite omtalt. Underholdning og opptog (juleleker) er kjent fra middelalderen og 1500-tallet. [[Julebukk]] med bruk av masker og opptog er en skikk som trolig ble påvirket av skikker på Balkan. Tradisjoner med å synge utenfor dører er kjent fra Sverige, Danmark, Tyskland og Sveits. I middelalderen var det oppfatning at det skulle være fred i julen til epifaniadagen (6. januar).<ref name="kulturhistorisk"/>