Redigerer Judasevangeliet (avsnitt)

== Innhold ==
[[Fil:Kuss des judas.jpg|thumb|280px|Judaskysset. Ukjent kunstner fra 1100-tallet. [[Uffizi]]ene i [[Firenze]].]]
Teksten har sitt opphav i en [[Gnostisisme|gnostisk]] sekt i Egypt, men allerede den tidlige kristne kirke anså gnostiske strømninger som [[Heresi|heretisk]]e (kjetterske). Teksten dekker 13 papyrusark, som sannsynligvis er en oversettelse av en eldre tekst. Ifølge magasinet ''[[National Geographic]]'' i [[Washington]], som publiserte en komplett oversettelse til engelsk, samt bilder av de falmede arkene 6. april 2006, gjengir teksten samtaler mellom Judas Iskariot og Jesus, og redegjør for Jesu siste dager. I stedet for den bibelske versjonen der Judas tar sitt liv, beskriver Judasevangeliet hvordan Judas forsvinner i en skinnende sky. Folk på bakken hører en stemme fra skyen, men hva den sier, blir kanskje aldri kjent, på grunn av en sprekk i papyrusen her. I Judasevangeliets åpningsscene ler Jesus av disiplene fordi de ber til «''[[gud]]en deres''», det vil si den katastrofale guden som skapte verden. Jesus sammenligner disiplene med en prest i tempelet, som planter «''trær uten frukt, i mitt navn, på en skammelig måte''». Han utfordrer disiplene til å se på ham og forstå hva han virkelig er, men de snur seg vekk. I nøkkelscenen sier han til Judas: «''Du skal ofre den mannen som innhyller meg.''» Han ber videre Judas om å se skyen, lyset inni den og [[stjerne]]ne rundt: «''Den stjernen som viser vei, det er din stjerne.''» <ref>«The Judas gospel», ''National Geographic'', mai 2006, s. 91</ref>

Noen forskere anser at dette dokumentet i likhet med mange andre gnostiske evangelier er skrevet på [[100-tallet]] e.Kr. Rodolphe Kasser <ref>[http://www.nationalgeographic.com/lostgospel/Rodolphe_Kasser.html Profile: Rodolphe Kasser], ''National Geographic''</ref> og andre har datert Judasevangeliet til å være fra mellom år 90-100 (da [[Apostlenes gjerninger]] også ble skrevet) og år 180, da biskop Ireneus stemplet den som kjettersk. Den eldste grensen er satt ut fra en antakelse om at en opplysning er hentet fra Apostlenes gjerninger. Har opplysningen en eldre felles kilde, kan Judasevangeliet vise seg å være eldre enn først antatt.