Redigerer Juan Carlos I av Spania (avsnitt)

== Konge og demokratisering ==
Franco døde 20. november 1975 og Juan Carlos ble konge og statssjef. Den 22. november avla kongen ed og sverget å forsvare [[Movimiento Nacional]]s prinsipper. Samtidig la han vekt på at han ville arbeide for å bygge bro over splittelsen borgerkrigen hadde skapt og for sosial forsoning.<ref>Simon Barton: ''A History of Spain'', 2. utgave, Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2009, s. 258.</ref> De første månedene av Juan Carlos' regjeringstid fant lite endring sted. Sammen med sine rådgivere gikk han imidlertid i gang med å planlegge reformer.<ref>Phillips jr. og Phillips, s. 281.</ref>

[[Fil:Zapatero saluda a S.M. el Rey de España Juan Carlos I.jpg|mini|Kong Juan Carlos med statsminister [[José Luis Rodríguez Zapatero]] fra sosialistpartiet i 2010. Kongen er øverstkommanderende for Spanias væpnede styrker. Det røde magebåndet han bærer til uniformen er tegn på hans rang som ''capitán general'']]
Muligheten for kursendring oppsto i juli 1976, da den Franco-tro statsministeren [[Carlos Arias Navarro]] gikk av. Kong Juan Carlos utnevnte den reformvennlige og pragmatiske [[Adolfo Suárez]] til statsminister, også han fra El Movimiento Nacional. Med kongens støtte ble en liberaliserings- og demokratiseringsprosess satt i gang.<ref>Barton, s. 259.</ref> Kong Juan Carlos bidro i prosessen med både offentlig og privat støtte og arbeidet for å få landets militære til å støtte demokratiseringen.<ref>Phillips jr. og Phillips, s. 282.</ref> Frie valg ble avholdt i 1977 og året etter fikk Spania en ny, demokratisk grunnlov som gjorde landet til et [[konstitusjonelt monarki]]. Kongen sanksjonerte grunnloven 27. desember 1978.

I lys av demokratiseringsprosessen frasa kongens far seg i 1977 sin arverett til Spanias trone.<ref>[http://www.mcnbiografias.com/app-bio/do/show?key=borbon-y-battenberg-juan-de-conde-de-barcelona «Borbón y Battenberg, Juan de. Conde de Barcelona (1913-1993)»], La web de las biografías.</ref>
 
Overgangen til demokrati var likevel ikke sikret. Spania opplevde økende politisk vold særlig fra baskiske separatister og Franco-tro motstandere av demokratiseringsprosessen, de siste støtte av en rekke personer som alle hadde beholdt sine viktige posisjoner og som ønsket seg tilbake til tidligere tiders tilstand. En avdeling av [[Guardia Civil|Sivilgarden]] under ledelse av [[Antonio Tejero]] forsøkte 23. januar 1981 å gjøre statskupp. Kong Juan Carlos grep inn og kuppet ble raskt slått ned. Som øverstkommanderende for landets væpnede styrker fordømte kongen kuppforsøket og ga ordre om at de væpnede styrker skulle holde seg i ro.<ref>Barton, s. 263: «That the coup was quickly snuffed out was thanks in large part to the timely intervention of King Juan Carlos who, as Commander-in-Chief of the armed forces, condemed the insurrection and ordered troops to remain in their barracks».</ref> Etter å ha forsikret seg om støtte fra militære sjefer, holdt kongen en fjernsynstale der han stilte seg bak demokratiet og ga kuppmakerne ordre om å overgi seg.<ref>Phillips jr. og Phillips, s. 284.</ref>