Redigerer Jotunheimen (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Erindring af Fjeldreisen i 1820 - no-nb digimanus 60181-25 (cropped).jpg|thumb|«Erindring af Fjeldreisen i 1820» av [[Baltazar Mathias Keilhau]], en av de tidligste avbildningene av Jotunheimen.]]
Spor etter mennesker finnes fra 2000 f. Kr. ved vannene Tesse, [[Tyin]] og [[Vinstre]].

[[jernvinne i Norge|Blestergrop]]er for utvinning av [[jern]] fra 400 e. Kr. er funnet i [[Visdalen]], ved Sjodalsvann, Tesse og [[Randsverk]].

Navnet Jotunheimen ble først tatt i bruk av [[Aasmund Olavsson Vinje]], som gikk mye i området i 1860-årene. Det var vitenskapsfolk (som [[Baltazar Mathias Keilhau]]), kunstnere som [[Johannes Flintoe]] og [[Wilhelm Maximilian Carpelan]], studenter, og velståande engelskmenn og nordmenn som utover mot 1900-tallet gjorde Jotunheimen kjent for noe mer enn bare å være en stor hvit og ukjent flekk på kartet. Carpelans akvarell ''Utsikt fra Murklopphøgda på Filefjell mot nord'' (laget på reise sommeren 1819) er trolig den første kunstneriske avbildningen av Hurrungene og Jotunheimen. Kjøreveien mellom Christiania og Bergen gikk over [[Filefjell|Murklopphøgda]] (åpnet 1793) og ga utsyn mot disse «Kjempefjellene» som inntil da var ukjent for byborgerne. Senere laget både Carpelan og Flintoe tegninger eller maleri etter Keilhaus skisser fra omkring 1820.<ref>Messel, Nils (2008): ''Oppdagelsen av fjellet''. Oslo: Nasjonalmuseet.</ref><ref>Slagstad, Rune (2008). ''(Sporten). En idéhistorisk studie''. Oslo: Pax forlag.</ref>

Før dette var området kjent som ''Jotunfjeldene'', et navn som ble gitt til området i [[1820]] av pionerene [[Christian Peder Bianco Boeck]] og [[Baltazar Mathias Keilhau]] etter mønster av [[Karkonosze/Krkonoše]] (tysk: ''Riesengebirge'') («kjempefjellene») mellom [[Schlesien]] og [[Böhmen]].{{tr}} Disse menneskene la turene til ukjente topper, daler og tinder – noe som bygdefolket på den tiden ikke fant særlig mening i. Boeck og Keilhau besøkte Jotunheimen sommeren 1820 og besteg blant annet Falketind. Kjentmann var Ole Urdi (eller Urden) fra Øystre Slidre. Fjellturen i 1820 blir kalt «Jotunheimens oppdagelse». For byfolk i Christiania var turen til denne lite kartlagte delen av landet en sensasjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/200-ar-siden-jotunheimen-ble-_oppdaget_-1.15071842|tittel=200 år siden Jotunheimen ble «oppdaget»|besøksdato=2021-08-09|dato=2020-07-15|fornavn=Mette|etternavn=Vollan|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/historier-fra-samlingen/200-ar-sidan-oppdaginga-av-jotunheimen/|tittel=Slik ser det ut 200 år etter «oppdaginga»|besøksdato=2021-08-09|språk=nb-NO|verk=Nasjonalbiblioteket}}</ref> 

Navnet Jotunheimen stammer fra [[norrøn mytologi]], hvor ''[[jotne|Jotun]]'' betyr [[kjempe]], som derfor betyr «Kjempenes hjem». Området markedsføres, sammen med tilstøtende nasjonalparkområder, som [[Nasjonalparkriket]].{{tr}}

=== Bygdefolket ===
Fra gammelt av har fjellet i Jotunheimen blitt utnyttet av bygdefolket til setring og beite for husdyrene, til jakt, fangst og fiske. Fjellet var også brukt som ferdselsvei mellom øst- og [[vestlandet]]. Det var ofte lettere for folk å ferdes til fots eller på hest langs fjellene – enn å kroke seg fram etter dalene. Spor etter forfedrene sin bruk av fjellet finnes i form av jakt- og fiskebuer bygd i stein, stier som følger de gamle ferdselsveiene, og m.a. som rester etter kull- og tjærebrenning.{{tr}}