Redigerer Josephine Tey (avsnitt)

===Forfatterskap===
Den første romanen hennes, ''Kif: An Unvarnished History'', bleigodt mottatt med gode kritikker, salg i USA og ble nevnt på ''[[The Observer]]'' sin liste ''Books of the Week''. Verket var inspirert av en gruppe fra 4th Cameron Highlanders, en skotsk [[Militærreserve|reservebataljon]] stasjonert ved Inverness før [[første verdenskrig]] som hadde en viktig rolle i bylivet, og var et tidlig tegn på Tey sin interesse for militære emner.<ref>{{cite book|last1=Henderson|first1=Jennifer Morag|title=Josephine Tey : a Life.|url=https://archive.org/details/josephineteylife0000hend|date=2016|publisher=Sandstone Press Ltd|location=Dingwall, Scotland|isbn=9781910124710|chapter=War, and First Year at Anstey}}</ref> Tre måneder seinere ble den første krimromanen hennes, ''The Man in the Queue'', gitt ut av Benn, Methuen. Denne vant Dutton Mystery Prize da den kom ut i USA. I romanen opptrer detektiven Inspector Alan Grant for første gang. Det gikk noen år før ho skreiv en ny krimroman.

Den virkelige ambisjonen til MacKintosh hadde vært å skrive et skuespill som skulle settes opp ved West End i London. Stykket hennas ''Richard of Bordeaux'' ble satt opp i 1932 ved Arts Theatre, under Daviot-pseudonymet. Det hadde så stor suksess at det ble overført til New Theatre (nå [[Albery Theatre|Noël Coward Theatre]]) i 1933, der det ble spilt i ett år.<ref name="Times" /> Oppsettingen skapte et navn for den unge hovedrolleinnehaveren og regissøren, [[John Gielgud]], som ble en livslang venn av MacKintosh.<ref name="odnb2">{{Cite ODNB|id=37714|title=MacKintosh, Elizabeth [pseuds. Josephine Tey, Gordon Daviot]}}</ref> Hun nevnte stykket i en bok om Inspector Alan Grant: «he had in his youth seen ''Richard of Bordeaux''; feour times he had seen it.»<ref>Tey, Josephine. [[The Daughter of Time]]. Simon & Schuster, 1995, s. 47.</ref> MacKintosh sa hun var blitt inspirert av Gielgud sin tolking av ''[[Hamlet]]'' og av [[Tappenstrek|Military tattoo]]en [[Royal Tournament]].<ref>{{cite book|last1=Mann|first1=Jessica|author1-link=Jessica Mann|title=Deadlier than the male : why are respectable English women so good at murder?|url=https://archive.org/details/deadlierthanmale00mann|date=1981|publisher=Macmillan|location=New York|isbn=9780025794603|chapter=Josephine Tey}}</ref> Hun fikk satt opp to skuepspill til ved New Theatre, ''The Laughing Woman'' (1934) og ''Queen of Scots'' (1934, skrvet i samarbeid med Gielgud).<ref name="odnb">{{Cite ODNB}}</ref>

Hun skrev omkring et dusin enaktrstykker og et dusin til flerakterstykker, mange med bibelske eller historiske emner, under navet Gordon Daviot. Ingen av disse hadde samme suksess som det første.<ref name="Times" /> Bare fire av stykkene ble satt opp i levetiden hennes. Det er ikke kjent hvorfor hun valgte navnet [[Gordon]], men [[Daviot]] var navnet på en scenisk stad nær Inverness der hun hadde hatt flere fine ferieopphold med familien.<ref name="Butler" />

Hennes eneste sakprosabok, ''Claverhouse'', ble skrevet som et forsvar for [[John Graham, 1. vicomte av Dundee]], som hun mente hadde fått et urettferdig ettermæle: «It is strange that a man whose life was so simple in pattern and so forthright in spirit should have become a peg for every legend, bloody or brave, that belonged to his time.»

De mest kjente bøkene til MacKintosh ble skrevet under navnet Josephine Tey, som var navnet til tippoldemora hennes fra Suffolk. Hun skrev alle krimbøkene sine, bortsett fra den første, under dette navnet.<ref>{{Citation|title=Josephine Tey|url=https://josephinetey.net/|website=josephinetey.net|accessdate=2023-04-04|archivedate=2019-11-02|archiveurl=https://web.archive.org/web/20191102122314/http://www.josephinetey.net/}}</ref>

I fem av krimbøkene hennes er helten Inspector Alan Grant fra [[Scotland Yard]]. Han har også en birolle i en sjette bok, ''The Franchise Affair''. Den mest kjente av disse bøkene er ''The Daughter of Time'', der Grant, som er lagt inn på sjukehuset, får hjelp av venner til å finne bøker og dokument slik at han kan løse spørsmålet om [[Rikard III av England|kong Rikard III av England]] drap nevøene sine, kjent som [[Prinsene i Tower]]. Grant konkluderer med at kong Rikard var helt uskyldig i dødsfallene.

''The Franchise Affair'' har også en historisk kontekst: selv om handlingen foregår på 1940-årene, bygger hun på saken om [[Elizabeth Canning]] fra 1700-talket. ''The Daughter of Time'' var den siste boken av Tey som ble gitt ut i hennes levetid. Det siste verket hennes, kriminalromanen ''The Singing Sands'', ble funnet blant papirene hennes og gitt ut posthumt.