Redigerer Joseph Wright of Derby (avsnitt)

== Malerier for den britisk opplysningstid ==
[[Fil:JosephWright-Alchemist.jpg|thumb|right|''En alkymist i søken etter filosofens stein'', av Joseph Wright, 1771]]
Wright hadde nær kontakt med de pionerene industrilederne i [[Midlands]]. To av hans mest betydningsfulle patroner var [[Josiah Wedgwood]], kreditert for industrialisering av framstilling av [[keramikk]], og [[Richard Arkwright]], ansett som skaperen av fabrikksystemet innenfor [[bomull]]sindustrien. En av Wrights studenter, [[William Tate (maler)|William Tate]], var onkel til den eksentriske filantropen og eiendomseieren, kjent for sin tunneler ved Liverpool, [[Joseph Williamson]], og Tate fullførte en del av Wrights arbeider etter hans død. Wright hadde også forbindelser til [[Erasmus Darwin]] og andre medlemmer av Lunar Society som førte sammen en rekke ledende industriherrer, vitenskapsmenn og filosofer. Selv om disse møtene ble holdt i Birmingham levde Erasmus Darwin, bestefar til [[Charles Darwin]], i Derby og en del av maleriene til Wright, som i seg selv er bemerkelsesverdige for deres dyktige bruk av lys og skygge, er fra eller inspirert av møtene i Månesamfunnet.

''An Experiment on a Bird in the Air Pump'' ([[1768]]), viser mennesker samlet rundt et tidlig eksperiment for [[luft]]ens vesen og dens evne til å understøtte livsformer.

''The Alchemist in Search of the Philosopher's Stone'' (''En alkymist i søken etter filosofens stein'', [[1771]]) avbildet oppdagelsen av elementet [[fosfor]] av den tyske [[alkymi]]sten [[Hennig Brand]] i [[1669]]. En flaske hvor et stort kvanta med urin hadde blitt kokt ned er sett mest den brister til lys da fosforet, som er rikelig av i urin, spontant tennes i møte med luft.

''A Philosopher Lecturing on the Orrery'' viser en tidlig mekanisme for å demonstrere planetenes bevegelser rundt solen. Den skotske vitenskapsmannen [[James Ferguson (skotsk astronom)|James Ferguson]] (1710–1776) gjennomførte en rekke forelesninger i Derby i juli [[1762]]<ref>[http://www.search.revolutionaryplayers.org.uk/engine/resource/exhibition/standard/default.asp?resource=5230 «Joseph Wright of Derby: Art, the Enlightenment and Industrial Revolution»]   {{Wayback|url=http://www.search.revolutionaryplayers.org.uk/engine/resource/exhibition/standard/default.asp?resource=5230 |date=20080108215955 }}</ref><ref>Se artikkel: Baird, Olga; Malcolm Dick: [http://www.search.revolutionaryplayers.org.uk/content/files/81/76/355.rtf «Joseph Wright of Derby: Art, the Enlightenment and Industrial Revolution»]   {{Wayback|url=http://www.search.revolutionaryplayers.org.uk/content/files/81/76/355.rtf |date=20070316172422 }} (RTF).</ref> basert på hans bok ''Lectures on Select Subjects in Mechanics, Hydrostatics, Pneumatics, Optics &c.'' (1760). For å illustrere hans forelesninger hadde Ferguson benyttet en rekke maskiner, modeller og instrumenter. Wright var muligens tilstede ved disse samtalene, særlig ettersom billetter var tilgjengelige hos John Whitehurst, Wrights nære nabo, en urmaker og forsker. Wright kunne også ha tegnet basert på Whitehursts praktiske kunnskap for å lære mer om planetariet og dens arbeidsmåte.
[[Fil:Joseph Wright of Derby - Indian Widow - WGA25901.jpg|miniatyr|Indiansk enke]]
Disse realitetsbetonte maleriene er vurdert til å ha hatt metaforisk betydning også, fosforets bristningen til lys foran en bedende figur antyder den problematiske overgangen fra tro til filosofisk forståelse og opplysning, og de ulike uttrykkene til figurene rundt fuglen i luftpumpen indikerer en opptatthet eller bekymring for den mulige umenneskelighet i den kommende vitenskapens tidsalder.<ref>Baird, Olga; Malcolm Dick: [http://www.search.revolutionaryplayers.org.uk/content/files/81/76/355.rtf «Joseph Wright of Derby: Art, the Enlightenment and Industrial Revolution»]   {{Wayback|url=http://www.search.revolutionaryplayers.org.uk/content/files/81/76/355.rtf |date=20070316172422 }} (RTF)</ref> Disse maleriene representerer et høydepunkt i vitenskapelig undersøkelser som begynte å underminere religionens makt i de vestlige samfunn. Rundt ti år senere kom forskere til å bli forfulgt og undertrykt i kjølvannet og motreaksjonen til den franske revolusjon i 1789, i seg selv en kulminasjon av opplysningstidens tenkning. [[Joseph Priestley]], et medlem av Lunar Society, forlot England i 1794 etter at hans laboratorium i [[Birmingham]] ble knust og hans hus brent ned av en pøbelgjeng som protesterte mot hans frimodig støtte til den franske revolusjon. I Frankrike ble kjemikeren [[Antoine Lavoisier]] henrettet i [[giljotin]]en på høyden av revolusjonsterroren. Politikeren og filosofen [[Edmund Burke]] i hans berømte verk ''Reflections on the Revolution in France'' (''Refleksjoner om revolusjonen i Frankrike'', 1790), knyttet fysikere og særlig Priestley til den franske revolusjonen; han skrev senere sitt ''Letter to a Noble Lord'' (''Brev til en edel herre'', 1796) at radikalere som støttet vitenskap i Storbritannia «anså mennesket i deres eksperimenter som ikke mer enn hva de gjorde med mus i en luftpumpe».<ref>[http://www.ourcivilisation.com/smartboard/shop/burkee/tolord/index.htm ''Letter To A Noble Lord''] {{Wayback|url=http://www.ourcivilisation.com/smartboard/shop/burkee/tolord/index.htm |date=20110520081802 }}, Ourcivilisaion.com</ref> I lys av denne kommentaren synes Wrights maleri av en fugl i en luftpumpe særlig forutvitende.

Det var på denne bakgrunn at Charles Darwin, sønnesønn av Erasmus Darwin, kom til å bidra til konflikten mellom vitenskap og religiøs tro et halvt århundre senere i utgivelsen av hans bok ''[[Artenes opprinnelse]]'' i 1859.