Redigerer Joseph Priestley (avsnitt)

===Vitenskap ===
I august 1774 isolerte Priestley en «luft» som så ut til å være helt ny, men han hadde ikke mulighet til å forfølge saken ettersom han var i ferd med å turnere Europa. Mens han var i Paris, replikerte Priestley eksperimentet for andre, deriblant den franske kjemikeren [[Antoine Lavoisier]]. Etter at han kom tilbake til Storbritannia i januar 1775, fortsatte han sine eksperimenter og oppdaget ''«vitriolic acid air»'' ([[svoveldioksid]], SO2).<ref name="Victorian">[https://victorianweb.org/history/dnb/3.html «Joseph Priestley's Scientific Work»], ''The Victorian Web''</ref>

I mars skrev han til flere om den nye «luften» som han hadde oppdaget i august. Et av disse brevene ble lest opp for [[Royal Society]], og en artikkel som skisserte oppdagelsen, med tittelen «An Account of further Discoveries in Air», ble publisert i foreningens tidsskrift [[Philosophical Transactions of the Royal Society|''Philosophical Transactions'']].<ref>Priestley, Joseph (1775): "An Account of Further Discoveries in Air, ''Philosophical Transactions'', '''65''', s. 384–394.</ref> Priestley kalte det nye stoffet «dephlogisticated air», som han laget i det berømte eksperimentet ved å fokusere solstrålene på en prøve av [[kvikksølvoksid]]. Han testet det først på mus, som overrasket ham ved å overleve en stund fanget i luften, og deretter på seg selv, og skrev at det var «fem eller seks ganger bedre enn vanlig luft med tanke på åndedrett, betennelse og, tror jeg , hver annen bruk av vanlig atmosfærisk luft».<ref>Sitert i Schofield (2004), 107.</ref> Han hadde oppdaget oksygengass (O2).<ref name="Victorian"/>

Den svenske kjemikeren [[Carl Wilhelm Scheele]] hadde gjort den samme oppdagelsen noen år tidligere, men publiserte ikke dette før 1777. Derfor anses ofte Priestley som den som oppdaget oksygenet først. Til tross for oppdagelsen av oksygenet forstod Priestley aldri forbrenningsprosessen, men var tvert i mot til sin død en av de ivrigste tilhengere av [[flogiston]]teorien. Derimot kom Priestley likevel til så klar kunnskap at han kunne beskrive oksygenets kretsløp innen den organiske verden.<ref name="ReferenceA">{{bokref |redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1937 |titel=[[Svensk uppslagsbok]]. Band 21 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Svensk Uppslagsbok AB |sid=1240}}</ref>

Priestley ble vurdert til stillingen som [[astronom]] på [[James Cook]]s andre reise til Sørishavet, men ble ikke valgt.{{tr}} Han ga besetningen en metode på hvordan lage [[mineralvann]], noe han feilaktig trodde kunne kurere [[skjørbuk]]. Han publiserte metoden i [[pamflett]]en ''Directions for Impregnating Water with Fixed Air'' i 1772. Priestley utnyttet ikke det kommersielle potensialet i mineralvann, men andre som bl.a. [[Johann Jacob Schweppe]] tjente godt på det.{{tr}}

Blant hans naturvitenskapelige skrifter er også ''History and present state of electricity'' (1767) og ''Experiments and observation on different kinds of air'' (6 bind, 1779-1786).<ref name="ReferenceA"/>

Priestley ble vurdert for stillingen som astronom på James Cooks andre reise, men ble ikke valgt.<ref>[https://www.acs.org/education/whatischemistry/landmarks/josephpriestleyoxygen.html «Joseph Priestley and the Discovery of Oxygen»], ''American Chemical Society''</ref> Likevel bidro han i liten grad til reisen: han ga mannskapet en metode for å lage [[kullsyreholdig vann]], som han feilaktig spekulerte i kunne være en kur mot [[skjørbuk]]. Han publiserte deretter en brosjyre med ''Directions for Impregnating Water with Fixed Air'' (1772).<ref>Priestley, Joseph (1772): ''Directions for impregnating water with fixed air; in order to communicate to it the peculiar spirit and virtues of Pyrmont water, and other mineral waters of a similar nature''. London: Printed for J. Johnson.</ref> Priestley utnyttet ikke det kommersielle potensialet til [[kullsyreholdig vann]], men andre som [[Johann Jacob Schweppe]] tjente formuer på det.<ref>Schofield (1997), s. 256–57; Gibbs, s. 57–59</ref> For sin oppdagelse av kullsyreholdig vann har Priestley blitt stemplet som «[[brus]]ens far»,<ref>Schils, René (2011): ''How James Watt Invented the Copier: Forgotten Inventions of Our Great Scientists''. Springer Science & Business Media. s. 36.</ref> med drikkevareselskapet [[Schweppes]] ansett ham som «faren til vår industri».<ref>LaMoreaux, Philip E. (2012): ''Springs and Bottled Waters of the World: Ancient History, Source, Occurrence, Quality and Use''. Springer Science & Business Media; s. 135.</ref> I 1773 anerkjente Royal Society Priestleys prestasjoner innen naturfilosofi ved å tildele ham [[Copleymedaljen]].<ref> [https://web.archive.org/web/20080111085614/http://royalsociety.org/page.asp?id=1744 «Copley archive winners 1799–1731»], ''The Royal Society''. Arkivert fra [http://royalsociety.org/page.asp?id=1744 originalen] 11. januar 2008.</ref>

Blant hans naturvitenskapelige skrifter er også ''History and present state of electricity'' (1767) og ''Experiments and observation on different kinds of air'' (6 bind, 1779-1786).<ref name="ReferenceA"/>