Redigerer Joseph Conrad (avsnitt)

===Forfatter===
Conrad slo seg ned i Kent og innledet en forfatterkarriere. Han valgte fra begynnelsen av å skrive på [[engelsk]], hans tredje språk. I mars 1896 giftet han seg med Jessie George. De fikk to sønner, John og Borys.

Hans mest kjente verk er ''[[Mørkets hjerte]]'' (''Heart of Darkness'') fra 1899. I ''Mørkets hjerte'' minner hovedpersonen Marlows reise opp floden Kongo meget om Conrads egen noen år tidligere, og Conrad fikk tilsynelatende et foruroligende innblikk i ondskapens vesen. Conrads opplevelser av ensomheten på havet, av [[korrupsjon]] og av den nådeløse natur smeltet her sammen til et sammenhengende, om enn trøstesløst, syn på verden. Isolasjon, selvbedrag og den ubarmhjertige beskrivelse av konsekvensene av en slett karakter er trekk som finnes i de fleste av hans verker. (Conrads egen følelse av ensomhet i sitt liv i eksil kom til uttrykk i novellen ''[[Amy Foster (novelle)|Amy Foster]]'' fra 1901.)

Lenge trodde kritikere at ''Mørkets hjerte'' var en [[psykologi]]sk studie av menneskesinnet i et [[symbol]]sk landskap i Kongo, men Conrad beskrev forholdene i [[koloni]]en nærmest som de var. I september 1897 stod en artikkel i det amerikanske tidsskrift ''The Century Magazine'', skrevet av briten [[Edward James Glave]], som hadde krysset Sentral-Afrika fra kyst til kyst, og nøkternt beskrev redslene han var vitne til i Kongo. [[Stanley Falls]] i nærheten av det senere [[Kisangani]] ble bestyrt av den belgiske kommandant [[Léon Rom]], som ifølge Glave hadde mottatt 21 [[kranium|kranier]] fra sine lokale allierte. Rom hadde pyntet blomsterbedet foran sitt hus med hovedskallene. Conrad kan ha lest artikkelen – i ''Mørkets hjerte'' har hans Kurtz satt hodeskaller på gjerdestolpene ved sitt hjem. Faktisk kan Conrad og Léon Rom ha møtt hverandre, idet Conrad passerte gjennom [[Leopoldville]] i 1890, mens Rom var stasjonsjef der.<ref>Bjørn Godøy: ''Solskinn og død'' (s. 86-87)</ref>

Joseph Conrad var til tross for sin klart negative tone mot [[kolonialisme]]n i ''Mørkets hjerte'' ikke prinsipiell antiimperialist. Polakken Conrad så sitt adoptivland Storbritannia som en moralens og sivilisasjonens vokter og skulle aldri opponere mot [[Det britiske imperium]].