Redigerer Josef Stalin (avsnitt)

=== Barndom og familiebakgrunn ===
Josef Dzjugasjvili ble født {{JULGREGDATO|18|12|1878|Link=1}} i [[Gori (Georgia)|Gori]] i [[Georgia]] i [[Kaukasus]] i 1878. Hans fødested Gori var del av [[Det russiske imperiet|Det russiske riket]]. Hans foreldre var den en gang [[Livegenskap|livegne]] skomakeren Vissarion Dzjugasjvili (Beso) og vaskekona Jekaterina Dzjugasjvili («Keke» eller «Katinka», 1858-1937), født Geladze i landsbyen Gambareuelli. Hun var datter av en [[livegen]], var analfabet og dypt religiøs. Moren var bare 15 år gammel da hun ble gift med Vissarion og 20 år gammel da Josef ble født. Livegenskapet i Georgia ble opphevet 1864-1869. Vissarion forlot landsbyen Didi-Lilo etter han ble en fri mann. På den tiden var etniske georgiere enten godseiere eller livegne, mens borgerskapet i byene var etniske russere, armenere eller jøder.<ref name="Fishman" /><ref name="Deutscher" />{{rp|side=1-20}} 

Josef var den eneste ledende kommunistiske pionér i Russland som kom fra enkle kår. Hans tre eldre søsken døde som spedbarn, slik at gutten vokste opp som enebarn. Josef fikk kjælenavnet «Sosso» eller «Soselo» på georgisk. Den lille familien var relativt fattige og bodde i et lite hus med bare ett rom på 15 m<sup>2</sup> og kjøkken. Moren vasket for de mer velstående i byen og skaffet seg en symaskin slik at hun tok på seg oppdrag med sying.<ref name="Fishman" /><ref name="Deutscher" />{{rp|side=1-20}} 

Etter at Josef Stalin kom til makten ga han visekongens palass i Tbilisi til moren. Hun nøyde seg med et lite rom i det store bygget og levde der enkelt uten å kreve noe av sønnen, hun avslo tilbudet om å komme til Moskva. Han sørget for at hun hadde alt hun trengte. Stalin var ukjente grunner ikke tilstede i morens begravelse som ble organisert av [[Lavrentij Berija]] (georgier som Stalin).<ref name="Rappaport" />{{rp|70}}

Foreldrene snakket bare georgisk og Josef lærte russisk først under utdannelsen. Russifiseringspolitikken innebar at georgisk, armensk og tyrkisk ikke ble akseptert på skolen, noe som skapt misnøye og opptøyer i Georgia. Selv som voksen snakket han russisk med en viss georgisk aksent. Familienavnet Dzjugasjvili viser at faren var av delvis jødisk opphav, noe Stalin selv verken bekreftet eller benektet. Familien tilhørte den georgisk-orotdokse kirke. Faren var drikkfeldig og stjal ofte morens penger for å kjøpe brennevin. Faren forlot sitt lille skomakerverksted for å arbeid på en skofabrikk i Tbilisi og døde der i 1890. Stalin hadde bare et vagt minne om faren. Tblisi var på den tiden sentrum for industrialisering i Kaukasus som ellers var preget av tradisjonelle stammesamfunn.<ref name="Fishman">{{ Kilde bok | forfatter = Fishman, Jack | utgivelsesår = 1965 | tittel = Stalin privat | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Grieg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052104066 | side = }}</ref><ref name="Deutscher">{{ Kilde bok | forfatter = Deutscher, Isaac| utgivelsesår = 1950 | tittel = Stalin: en politisk biografi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042804009 | side = }}</ref>{{rp|side=1-20}}

Han var noe syk som barn. Omkring syv år gammel fikk han [[kopper (sykdom)|kopper]] og ansiktet forble arret. En gang som guttunge hadde han en verkebyll ([[sepsis]]) i venstre arm og dette førte til at albuen ble noe stiv og han ble derfor kjent uskikket til militærtjeneste. I 10-12 årsalderen hadde han blitt en frisk og sterk. Han var kraftig bygd, men ikke særlig høy (163 cm som voksen). Føttene var delvis deformert. Josef var kjent for sine gode tenorstemme og sang ofte solo ved større arrangement på skolen og i kirken. Det karakteristiske fyldige, mørke håret hadde han også som barn.<ref name="Wynn2010" /><ref name="Fishman" />{{rp|side=1-18, 134-135}}<ref name="Deutscher" />{{rp|side=1-20}} På grunn av sitt mørke utseende ble han omtalt som asiatisk eller semittisk, og [[Nikolaj Bukharin]] kalte Stalin for [[Djengis Khan]].<ref name="Rappaport" />{{rp|271}}

Etter at han ble løst fra livegenskapet startet faren en skoforretning, men den gikk konkurs etter kort tid. Da ble han nødt til å ta arbeid i en skofabrikk i [[Tbilisi]]. En av Josefs ungdomsvenner, den senere mensjeviken Iosib Iremasjvili, skrev senere:

<blockquote>«Denne ufortjente og skrekkelige pryl gjorde gutten like hard og følelsesløs som faren».<ref name="som-faren" /></blockquote>

Iremasjvili mente julingen utløste et hat mot alle øvrighetspersoner, fordi ethvert menneske som hadde mer makt enn ham selv minnet ham om faren. Iremasjvili skrev den første utgitte biografien om den unge Josef Stalin, og beskrev hevnmotivet som helt sentralt: Hele resten av livet var Stalin besatt av å få hevn over folk han oppfattet som mektige eller viktige.<ref name="Iremasjvili" />
[[Fil:Russia Caucusus 1882.jpg|thumb|left|[[Kaukasus]]-området i 1882.]]

En av dem som Jekaterina vasket hos i Gori var en [[jødisk]] forretningsmann ved navn David Pismamedov. Pismamedov gav Josef penger og bøker, og oppmuntret ham. Mange tiår etter, i 1924, kom Pismamedov på besøk til [[Kreml (Moskva)|Kreml]] for å se hvordan det var blitt med den gutten han hadde kalt ''Soso''. Først ville de ikke slippe ham inn til generalsekretæren, men da Stalin fikk høre hvem som var kommet på besøk kom han personlig ut, omfavnet Pismamedov, og takket det Stalin omtalte som «bestefaren sin».<ref name="Pismamedov" />