Redigerer Jonia (avsnitt)

== Historie ==
Fra 1700-tallet f.Kr. var regionen en del av [[Hettittene|det hettittiske riket]] med det mulige navnet [[Arzawa]], som ble ødelagt av inntrengere i tidsrommet 1700-1100 f.Kr. sammen med hettittrikets sammenbrudd. Jonia ble bosatt av [[Mykensk kultur|mykenske grekerne]] sannsynligvis i løpet av 1000-tallet f.Kr.<ref name="worldhistory"/> Den viktigste byen var Miletos (hittittenes ''Millawanda/Milawata''). Miletos og noen andre bosetninger eksisterte tidligere av ikke-grekere som deretter fikk innflyttende befolkninger av mykenske grekere.

Innlandet var en del av hetittenes rike (1400-1200 f.Kr.) fram til [[bronsealderens sammenbrudd]] (ca. 1250 - ca. 1150 f.Kr.), selv om deres rekkevidde ikke strakte seg til kystområdet som skulle bli Jonia. Kongedømmet [[Frygia]] vokste fram seg i området etter hetittenes fall sammen med Karia, Lydia og Mysia, og disse tre sistnevnte kontrollerte området fra munningen av Hermoselven i nord til den store elven Maíandros i sør.

=== Bosetning ===
[[Fil:Ephesos 620-600 BC.jpg|right|thumb|En av de eldste myntene i [[elektrum]] som ble slått i [[Efesos]], 620–600 f.Kr. Forside: Forpart av hjort. Motsatt: Firkantet stempel.]]

Den gresk bosettingen av Jonia ser ut til å ha akselerert etter bronsealderens sammenbrudd, men mangelen på samtidige kilder gjør hendelsesforløpet uklart.

Anikkens grekerne hadde en opphavsmyte hvor de trodde at jonerne var etterkommere av [[Ion (gresk mytologi)|Ion]] (enten en sønn eller barnebarn av [[Hellen]], grekernes mytiske stamfar) og hadde migrert fra Hellas til Anatolia i mytiske tider.<ref name="Pausanias_7">Pausanias, 7.1.</ref> Historien er attestert fra den klassiske perioden. Herodotos uttalte at i Asia beholdt jonerne inndelingen i tolv byer som hadde rådet i joniske land i nordlige [[Peloponnes]], deres tidligere hjemland, som ble til [[Akhaia]] etter at de dro.<ref> Herodotos, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D145 1.145].</ref> Den mytologiske opphavsfortellingen om migrasjonen er imidlertid mest fullstendig gjengitt av forfatterne [[Strabon]] og [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] fra [[Romerriket|romersk tid]].<ref>Mac Sweeney (2013), s. 157–173.</ref><ref name="Hallmannsecker_3-12"> Hallmannsecker (2022), s. 3, 12.</ref> De fortalte at jonerne ble utvist fra Peloponnes av [[akhaiere]], og ble gitt tilflukt i [[Athen]] av kong [[Melanthus|Melanthos]].<ref name="Pausanias_7"/> Senere, da Medon ble valgt til konge av Athen, ledet brødrene hans, «sønnene til Kodros», en gruppe jonere og andre til kysten av Anatolia. Samtidig bosatte aeolerne seg i kysten ved Boiotia nord for jonerne og [[Dorere|dorerne]] slo seg ned på [[Kreta]], øygruppen [[Dodekanesene]] og i Karia.

=== Det joniske fellesskap ===

I [[Arkaisk tidsperiode|den arkaiske perioden]] var «de joniske poleis blant de kulturelle, intellektuelle og politiske lederne i den greske verden».<ref name="Hallmannsecker_17"> Hallmannsecker (2022), s. 17.</ref> Regionen hadde framgang økonomisk på grunn av bidragene fra innvandrere, handelsmenn og andre sosiale klasser fra minst 750 f.Kr. til godt etter 510 f.Kr.<ref> Weisstein, Eric W. (2007): [https://scienceworld.wolfram.com/biography/Pre-ClassicalGreece.html «Pre-Classical (Archaic) Greece (ca. 750-ca. 490 BC)»], ''ScienceWorld''. Eric Weisstein's World of Scientific Biography. Wolfram Research.</ref>

Regionens befolkning var mangfoldig med aeoliske grekere i nord, doriske grekere i sør, og folket i kongedømmene Mysia, Lydia og Karia, som alle samhandlet gjennom handel og giftet seg med jonerne. Havner som allerde var blitt etablert av mykenerne, tiltrakk seg handel fra kjøpmenn i [[Fønikia]] og [[Hellas|det greske fastlandet]].<ref name="worldhistory"/> Det bidro til den etniske og språklige blandingen og, antas det, å gi den fruktbare intellektuelle atmosfæren som ga opphav til den første vitenskapelige revolusjonen som startet med Tales fra Miletos (ca. 585 f.Kr.) og sørget for utviklingen som ga [[Førsokratikerne|de førsokratiske filosofene]].<ref>[https://plato.stanford.edu/entries/presocratics/ «Presocratic Philosophy»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''</ref>

=== Den joniske forbund ===
[[Fil:Joniske forbund.png|thumb|350px|Det joniske forbund og markering av byene tilsluttet.]] 
De 12 joniske byene dannet [[Det joniske opprøret|Den joniske forbund]], religiøs-politisk pakt (i motsetning til en politisk eller militær), på 700-tallet f.Kr. og deretter sluttet seg til Smyrna. Et særtrekk var deltakelse i den pan-joniske festivalen. Denne festivalen fant sted på nordskråningen av halvøya Mykale i en helligdom kalt ''Panionium''.<ref name="Chisholm"/> Grunnleggelsen fant sted sent i den arkaiske perioden, men den nøyaktige datoen er uklar. Det er også da historiene om den joniske migrasjonen først attesteres. Alle disse initiativene var sannsynligvis rettet mot å framheve jonisk særpreg fra andre grekere i Anatolia.<ref name="Hallmannsecker_18"> Hallmannsecker (2022), s. 18.</ref>

Men Den joniske forbund var først og fremst en religiøs organisasjon snarere enn en politisk. Selv om de noen ganger handlet sammen, synes det som at borgerlige interesser og prioriteringer alltid trumfet bredere joniske.<ref name="Hallmannsecker_18"/> De dannet aldri et ekte konføderasjon. Rådet fra Tales av Miletos om å slå seg sammen i en politisk union ble avvist.<ref name="Chisholm"/> I inskripsjoner og litterære kilder fra denne perioden identifiserer jonerne seg vanligvis etter sin opprinnelsesby, ikke som «jonere».<ref name="Hallmannsecker_17"/>

Byene ble velstående. Særskilt Miletos var i en tidlig periode en av de viktigste handelsbyene i antikkens Hellas, og ble på sin side opphav og moderby til en rekke andre kolonier, som strakte seg rundt hele bredden av [[Svartehavet]] og [[Marmarahavet]] fra [[Abydos (Lilleasia)|Abydos]] og Kyzikos til [[Trabzon]] og [[Pantikapaion]] på [[Krim]]. [[Fokaia]] var en av de første greske byene hvis sjøfolk utforsket kysten av det vestlige Middelhavet. Fra en tidlig periode ble [[Efesos]], selv om den ikke sendte ut noen viktige kolonier, en blomstrende by.<ref name="Chisholm"/>

På 700-tallet f.Kr. var joniske grekere registrert i kilder fra [[det nære østen]] som [[pirat]]er langs kysten: en inskripsjon av [[Sargon II]] av [[Assyria]] (ca 709–707 f.Kr., som registrerte en flåte) skrøt av at «midt i havet» han hadde «fanget jonerne» som fisk og brakte fred til landet [[Kilikia]] og byen [[Tyr]]».<ref name="inskripsjon"> Sargons inskripsjon i Fuchs, A. (1994): ''Die Inschriften Sargons II aus Khorsabad'', s. 40. Sitert i Fox, Robin Lane (2008): ''Travelling Heroes in the Epic Age of Homer'', s. 29f.</ref> En generasjon tidligere hadde assyriske inskripsjoner registrert problemer med jonerne, som rømte med skipene sine.<ref name="inskripsjon"/> 

=== Lydiansk styre ===
Omtrent 700 f.Kr. invaderte [[Gyges]], den første kongen av [[Mermnade-dynastiet]] i [[Lydia]], territoriene til Smyrna og Miletos, og sies også å ha tatt Kolofon. Hans sønn [[Ardys]] erobret Priene. På midten av 700-tallet f.Kr. herjet [[kimmeriere]] en stor del av Anatolia, også Lydia, og plyndret byen [[Magnesia ved Meander]], men ble beseiret da de angrep Efesos. Det var først under [[Krøsus|Kroisos av Lydia]] (mer kjent som Krøsus, 560–545 f.Kr.) at byene Jonia havnet fullstendig under lydisk styre.<ref name="Chisholm"/>

=== Første persiske styre ===
[[File:Xerxes I tomb Ionian soldier circa 470 BCE cleaned up.jpg|thumb|upright=0.75|Jonisk soldat i den persiske hæren, ca. 480 f.Kr.]]

At Kroisos av Lydia ble beseiret av [[Kyros den store]], konge av [[Perserriket]], ble fulgt av erobringen av alle de joniske byene i 547 f.Kr.<ref> Wilson, Nigel (31. oktober 2013): ''Encyclopedia of Ancient Greece''. Routledge. ISBN 9781136787997.</ref><ref name="worldhistory"/> Disse ble underlagt det persiske monarkiet med de andre greske byene i Asia, og utgjorde en del av [[Satrap|satrapien]] til Lydia. I denne posisjonen hadde de en betydelig grad av selvstyre, men var underlagt lokale despoter (kalt «[[tyrann]]er»), som var lojale mot den persiske kongen.

Kunst og arkeologi viser at Ionia var preget av «åpenhet og tilpasningsevne» overfor lyderne, perserne og deres østlige naboer i denne perioden. Lydiske produkter og luksusgjenstander var utbredt.<ref name="Hallmannsecker_17"/>

Perserne brukte ''yaunā'' (jonisk) som en samlebetegnelse for alle grekere, og delte dem inn i «yaunā på fastlandet» i Anatolia, «yaunā som bor ved havet» på [[Egeiske øyer|de egeiske øyer]], «yaunā som bor over havet» på det greske fastlandet, og «yaunā med skjold på hodet» i Makedonia.<ref name="Hallmannsecker_17"/>

=== Det jonisk opprør ===
Det var på foranledning av en av tyrannene, [[Histiaios]] fra Miletos, at de viktigste byene rundt 500 f.Kr. antente [[det joniske opprøret]] mot Perserriket (499-493 f.Kr.) . De ble først hjulpet av [[athen]]erne og [[Eretria]], og med deres bistand trengte de inn i det indre av Anatolia og brente [[Sardes]], en hendelse som til slutt førte til [[Perserkrigene|den persiske invasjonen av Hellas]]. Men jonernes flåte ble [[Slaget ved Lade|beseiret utenfor øya Lade]], og ødeleggelsen av Miletos etter en langvarig beleiring ble etterfulgt av gjenerobringen av alle greske kystbyene i Anatolia.<ref name="Chisholm"/>

=== Det athenske sjøforbundet ===
[[File:EPMA-IGI(3)259-272-Tribute list-1.JPG|thumb|upright=0.75|Den joniske delen av den athenske skattelisten for 454/453 f.Kr.]]

De militære seirene til grekerne under den persiske invasjonen av Hellas og frigjøringen av [[Trakia]], [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]] og Jonia fra det persiske riket hadde den effekten at de fikk rettigheter til sine slektninger på den andre siden av Egeerhavet, og [[slaget ved Mykale]] (479 f.Kr.), der persernes nederlag i stor grad skyldtes jonerne, sikret deres frigjøring. De ble heretter de avhengige av være allierte av Athen innenfor [[Det athenske sjøforbundet ]]. I de athenske skattelistene er en av regionene i imperiet ''Ionikos phoros'', en region som omfattet byene i Jonia, men også Aeolis og Mysia i nord. Karia i sør var opprinnelig sin egen region, men ble foldet inn i ''Ionikos phoros'' i 438 f.Kr.<ref name="Hallmannsecker_25"/>

Athenerne fremmet en ekspansiv definisjon av jonisk identitet, som omfattet de fleste samfunnene under deres kontroll og la vekt på felles avstamning fra Athen. Dette var sannsynligvis ment å legitimere deres styre over regionen. Det kolliderte med den restriktive definisjonen av jonisk identitet som ble opprettholdt av Den joniske forbund.<ref name="Hallmannsecker_18-19">Hallmannsecker (2022), s. 18-19.</ref>

Herodotos, som selv kom fra [[Halikarnassos]], en dorisk by i det sørvestlige Anatolia som også var en del av det athenske riket, skrev i opposisjon til Den joniske forbundets påstander at «det ville være dumt å si at de er mer virkelig joniske eller bedre født ...»<ref>Herodotos, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D146 1.146].</ref> Han listet opp andre [[Etnisitet|etniske]] befolkningene blant nybyggerne: Abantene fra [[Evvia|Euboia]], [[minyere]] fra Orchomenos i [[Boiotia]], [[Kadmeia|kadmeiaere]], dryopiere, [[Fokis|fokere]], [[molossiere]], arkaiske [[pelasgere]], dorere fra [[Epidaurum|Epidauros]], og andre. Selv «de best fødte av jonerne» hadde giftet seg med kvinner fra Karia. Han definerte jonerne som alle folk som stammet fra athenerne og feiret festivalen ''Apaturia'',<ref>Herodotos, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D147 1.147].</ref> om stemmer overens med den ekspansive athenske definisjonen av jonisk identitet.<ref name="Hallmannsecker_18-19"/>

=== Satrapi (387–335 f.Kr.) ===
[[Fil:IONIA, Achaemenid Period. Uncertain satrap. Circa 350-333 BC.jpg|thumb|Jonia under perisk styre. Usikker [[satrap]], ca. 350–333 f.Kr.]]

[[Sparta]]nerne oppløste det athenske sjøforbundet på slutten av [[Peloponneskrigen]] i 404 f.Kr. Spartanerne installerte ''harmost'' (guvernører) i byene, men måtte trekke dem tilbake ettersom de hadde lovet Jonia og de andre greske samfunnene i Anatolia til perserne.<ref> Hamilton, ''Sparta's Bitter Victories'', s. 27.</ref><ref> Hamilton, ''Agesilaus'', s. 87.</ref> I 401 f.Kr. støttet de joniske byene og Sparta [[Kyros den yngre]], den persiske overherren over Anatolia, i hans forsøk på å ta tronen fra sin bror, kong [[Artaxerxes II av Persia|Artaxerxes II]], men han mislyktes.<ref> Hamilton, ''Sparta's Bitter Victories'', s. 104–107.</ref> Artaxerxes ga [[Tissafernes]], satrapen i Lydia og Karia, i oppgave å ta tilbake de joniske byene, og spartanerne motarbeidet ham.<ref>Hamilton, ''Agesilaus'', s. 88.</ref>

I 396 f.Kr. ledet [[Agesilaos II]], konge av Sparta, en stor militær ekspedisjon til Anatolia for å forsvare de joniske byene og angripe perserne De gikk i land i [[Efesos]]. Derfra invaderte han Frygia og Lydia og plyndret Sardis i 395 f.Kr. Men utbruddet av [[Korintkrigen]] tvang ham til å trekke seg tilbake i 395 f.Kr.

Regionen var under persisk kontroll rundt 390 f.Kr., da den persiske satrapen avgjorde en grensetvist mellom Miletos og Myous.<ref name="Hallmannsecker_26-27"> Hallmannsecker (2022), s. 26-27.</ref> Sparta, Athen og de andre greske fastlandsstatene anerkjente formelt persisk besittelse av Jonia og de andre greske byene i Anatolia under [[kongefreden]] i 387 f.Kr.<ref>Ruzicka, Stephen (2012): [https://books.google.com/books?id=BKGb6mD_6icC&pg=PA81 ''Trouble in the West: Egypt and the Persian Empire, 525–332 BC'']. Oxford University Press, USA. ISBN 9780199766628; s. 81.</ref><ref> Tritle, Lawrence A. (2013): [https://books.google.com/books?id=jX5TAQAAQBAJ&pg=PT164 ''The Greek World in the Fourth Century: From the Fall of the Athenian Empire to the Successors of Alexander'']. Routledge. ISBN 9781134524747; s. 164.</ref><ref> Xenofon: ''Hellenica'', [https://en.wikisource.org/wiki/Hellenica/Book_5/Chapter_1#1:31 5.1.31].</ref> I denne perioden var Jonia et eget [[satrap]]i, snarere enn en del av Lydia – den eneste gangen i regionens historie som dannet en administrativ enhet.<ref name="Hallmannsecker_26-27"/> Joniske byer ser ut til å ha beholdt en betydelig grad av selsstyre som varte fram til [[Aleksander den store]] erobet Anatolia i 335 f.Kr.<ref name="Chisholm"/>

=== Hellenistisk periode ===
[[Fil:Dedication of Alexander the Great to Athena Polias at Priene.jpg|thumb|Inskripsjon fra tempelet til Athena Polias i Priene, som identifiserer Aleksander den store som tempelets grunnlegger.]]

[[Efesos]] ble erobret av [[Filip II av Makedonia]] i 336 f.Kr. som forberedelse til invasjonen av Persia, men den fant sted først under hans sønn [[Aleksander den store]]. Etter [[slaget ved Granikos]] i 334 f.Kr. underkastet de fleste joniske byene seg Aleksander, bortsett fra Miletos, som ble tatt først etter en lang beleiring. Aleksander framstilte sin invasjon som en frigjøring av grekerne i Anatolia og behandlet derfor jonierne sjenerøst, og ga dem frihet, selvstyre og skattefri status.

I konflikten som brøt ut mellom Aleksanders etterfølgere [[diadokene]] etter hans død i 323 f.Kr. og gjennom hele [[Hellenismen|den hellenistiske tidsalderen]] som fulgte, var Jonia et omstridt territorium, delt mellom de [[Antigoniddynastiet|antigode]], [[Selevkideriket|selevkide]] og [[Det ptolemeiske kongedømme|ptolemaiske]] kongedømmene. Byer ble regelmessig tvunget til å bytte troskap fra en monark til en annen,<ref name="Hallmannsecker_27"> Hallmannsecker (2022), s. 27.</ref> men de var også i stand til å spille kongene ut mot hverandre for å skaffe bedre vilkår for seg selv.<ref>Ma (1999).</ref> Til tross for den politiske situasjonen fortsatte Den joniske forbund å operere gjennom hele perioden.<ref name="Hallmannsecker_27"/>

Etter krigen mellom [[Romerriket]] og [[Selevkideriket]] som romerne gikk seirende ut av i 189 f.Kr., plasserte romerne Jonia under kontroll av kongeriket [[Pergamon]], som beholdt regionen helt fram til den ble annektert av Roma i 133 f.Kr.

En av de store [[teater]]foreningene i den hellenistiske perioden var sammenslutningen av dionysiske kunstnerne i Jonia og [[Dardanellene|Hellespont]], som ble etablert rundt 250 f.Kr. og hadde sitt hovedkvarter suksessivt i Teos, Efesos, Myonessos  og [[Lebedos]].<ref> Hallmannsecker (2022), s. 37.</ref>

=== Romerriket ===
[[Fil:Ephesus Celsus Library Façade.jpg|thumb|[[Celsus-biblioteket]] i [[Efesos]] ble bygget i 114–117, under den romerske keisertiden.<ref> Cartwright, Mark: [https://www.worldhistory.org/Celsus_Library/ «Celsus Library»], ''World History Encyclopedia''</ref>]]

Jonia ble en del av [[Romersk provins|den romerske provinsen]] [[Romersk Asia|Asia]] i 133 f.Kr., som hadde sin hovedstad i den joniske byen Efesos.<ref>Breder, Jan (26. oktober 2012): [Ionia], Bagnall, Roger S; Brodersen, Kai; Champion, Craige B.; Erskine, Andrew; Huebner, Sabine R., red: ''The Encyclopedia of Ancient History''. John Wiley & Sons, Inc. doi:[https://doi.org/10.1002%2F9781444338386 10.1002/9781444338386]. hdl:[https://hdl.handle.net/1808%2F11108 1808/11108]. ISBN 9781405179355. OCLC [https://search.worldcat.org/oclc/230191195 230191195].</ref> Jonia hadde ingen formell plass i den romerske administrasjonen av provinsen, som var delt inn i [[Conventus iuridicus|conventus-distrikter]] som var totalt forskjellige fra de tradisjonelle etniske inndelingene i regionen.<ref> Hallmannsecker (2022), s. 39.</ref> Det joniske forbund fortsatte imidlertid å fungere i denne perioden.

Geografen [[Strabon]] behandlet Jonia som den smale kyststripen fra Hermoselven i nord til Maeanderelven i sør (men bemerket at andre myndigheter omfattet sletten sør for elven).<ref>Hallmannsecker (2022), s. 28-30.</ref> Han behandlet Efesos som sin viktigste by og presenterte en ubrutt tradisjon for intellektuell kultur i regionen som strekker seg fra de arkaiske filosofene og ned til hans egen tid – i motsetning til det intellektuelle livet på det greske fastlandet, som han presenterer som noe i fortiden.<ref>Hallmannsecker (2022), s. 30-32.</ref> Andre forfattere bruker noen ganger «Jonia» som et [[Metonymi|metonym]] for hele provinsen Asia.<ref>Hallmannsecker (2022), s. 38.</ref>

Redusert politisk handlefrihet for de greske byene under Roma, førte til økt fokus på kulturell identitet som en kilde til borgerlig prestisje. I de voldsomme rivaliseringene som raste mellom byene i provinsen Asia i den romerske keiserperioden, understreket joniske byer deres joniske identitet som «en av de reneste, ’opphavlig’ former for greskhet,»<ref name="Hallmannsecker_20"/> mens deres rivaler fordømte jonerne som altfor påvirket av orientalsk luksus og husket deres støtte til perserne på slutten av det femte og tidlige fjerde århundre f.Kr. <ref>Hallmannsecker (2022), s. 14-17.</ref> De fleste kilder som diskuterer joniske opphavsmyter tilhører denne perioden.<ref name="Hallmannsecker_3-12"/> Joniske byer beholdt lokale månedsnavn og fortsatte å telle år av ''eponymous arkon'' (eponyme sorenskrivere) i stedet for å ta i bruk epokedatering som de fleste andre byer i Anatolia.<ref name="Hallmannsecker_13">Hallmannsecker (2022), s. 13.</ref> Karakteristiske joniske personnavn forble vanlige.<ref name="Hallmannsecker_13"/>

=== Middelalder og moderne historie ===
Grekere fortsatte å bo i Jonia gjennom det romerske, [[Østromerriket|bysantinske]] og [[Det osmanske rike|osmanske riket]], men ble tvunget til å forlate regionen i 1922 etter hendelsene under det greske folkemordet<ref>Schaller, Dominik J; Zimmerer, Jürgen (2008): «Late Ottoman genocides: the dissolution of the Ottoman Empire and Young Turkish population and extermination policies—Introduction», ''Journal of Genocide Research''. '''10''' (1): 7–14. doi:[https://doi.org/10.1080%2F14623520801950820 10.1080/14623520801950820]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:71515470 71515470].</ref> som kulminerte med befolkningsutvekslingen mellom Tyrkia og Hellas. Forstedene til [[Néa Ionía]] («Nye Jonia») og Nea Smyrni ble først og fremst bosatt av flyktninger fra Jonia og opprettholder fortsatt en jonisk identitet.<ref>Hallmannsecker (2022), s. 1-2.</ref>