Redigerer Jonathan Swift (avsnitt)

=== Sekretær for Temple ===
Ikke lenge etter fikk han en liten stilling for den tidligere diplomaten [[William Temple]]. I 1689 flyttet Swift til Temples gods [[Moor Park (Farnham)|Moor Park]] i [[Surrey]] (Sør-England), der han leste, skrev og gjorde regnskapene for Temple, som hans sekretær i nærmere ti år (unntatt en tid da han var prest i Irland). Temple fikk etter hvert stadig større tillit til den unge mannen, og etter tre år sendte han ham til [[London]] med en viktig beskjed til kongen, [[Vilhelm III av England]].

Da Swift kom tilbake til Moor Park, tok han seg av en åtte år gammel pike, [[Esther Johnson]], som var datteren av en avdød kjøpmann. Swift har fortalt at denne Esther Johnson, som skulle få en stor plass i livet hans, ble født den 18. mars 1681. Swift tok seg av henne og lærte henne å lese og skrive. I sine skrifter kalte han henne senere for Stella.

I 1692 fikk han utgitt sitt første dikt, og da en fetter, [[John Dryden]], leste det, uttalte han: «Fetter Swift, du vil aldri bli noen poet!»

I løpet av 1694 hadde Swift funnet ut at Temple, som satte hans arbeid høyt, ikke hadde hastverk med å forfremme ham, og Swift forlot Moor Park med beslutningen om å få en geistlig karriere. Han ble ordinert til prest og fikk stilling i [[Kilroot]] i nærheten av [[Belfast]].

I mai 1696 overtalte Temple ham til å komme tilbake til Moor Park, der han ble ansatt for å arbeide med Temples memoarer og forhandle om utgivelsen. Temple, som hadde vært involvert i engelsk politikk og fortsatt hadde ambisjoner, var også skribent, en kultivert prosaist, og utgav blant annet et skrift om antikk og moderne lærdom. I løpet av denne tiden skrev Swift det humoristiske stykket ''Bokslaget'' (''The Battel of the Books''), som en støtte for sin velynder Temple, men det ble ikke ble utgitt før i [[1704]]. Boken er en allegorisk kamp mellom det moderne og klassiske, der man ikke kaster bøker på hverandre, men der bøkene selv slåss. Som Temple holdt Swift med klassisistene.

Mellom 1694 og 1697 skrev han også ''[[Historien om en tønne]]'', som også først ble publisert i 1704. Boken, som muligens kan karakteriseres som Swifts mesterverk, er en allegorisk fabel, med flere underliggende lignelser bygget inn, men den handler først og fremst om tre sønner som arver hver sin jakke av sin far. Jakkene representerer Englands religiøse retninger, og satiren angrep religiøse ekstremister representert ved [[Den katolske kirke|romersk katolisisme]] og [[kalvinisme]]. Selv om Swift var anglikaner, ble andre anglikanere opprørte, og dronningen tilgav ham aldri.

Da han kom tilbake til Temples hus, oppdaget Swift at den lille, sykelige piken Esther hadde vokst til en ung pike på femten år med perfekt helse. Noen forskere har spekulert i om Esther, eller Stella, var illegitim datter av William Temple. Det har også vært grublet på om ikke Jonathan Swift var en illegitim sønn av [[John Temple (dommer)|John Temple]], overdommer i Dublin. Det gjorde ham i så fall til halvbror av William Temple. Swift hadde et tett forhold til Esther, men om det var av intim art, er uklart. I sine dagbokbøker og brev synes det som om han trives best med å tilbe henne på avstand.