Redigerer Jonas Lied (avsnitt)

=== Det sibirske kompani ===
I januar 1910 møtte Lied tilfeldigvis den engelske forretningsmannen Alfred Derry på toget til Paris. Derry fikk ham interessert i Sibir og ga ham ideen om å opprette en sjørute til Sibir fra Atlanterhavet. [[Joseph Wiggins]]' (1832–1905) bok om [[nordøstpassasjen]] og Sibir var også en inspirasjon. Lied sa opp hos Burroughs og reiste sommeren 1910 til [[St. Petersburg]] og videre østover til [[Krasnojarsk]]. I Sibir møtte han blant annet [[Aleksej Lopukhin]], den forviste tidligere sjefen for [[Okhrana]]. På disse rekognoseringsreisene gjennom Sibir lærte Lied seg russisk.<ref name="sibirske" /> 

I januar 1912 etablerte Lied Det sibirske kompani (The Siberian Steamship, Manufacturing & Trading Company) i Kristiania blant annet med støtte fra Derry og med hovedkontor i [[Krasnojarsk]], etter hvert med kontorer i St. Petersburg ([[Nevskij prospekt]] 26), London, New York, Moskva, Novosibirsk og Arkhangelsk.<ref name="Bykonia" /> Blant de norske aksjonærene var tømmerhandleren [[Elias C. Kiær]], hvalfangeren [[Lars Christensen]] og papirprodusenten Chr. B. Lorentzen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Nansen: ved to århundreskifter | isbn = 8203221815 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010043008035 | side = }} </ref> Aksjekapitalen var 142&nbsp;000 kroner; i 1913 ble den utvidet til 500&nbsp;000 kroner. Planen var å drive handel mellom Vest-Europa og Sibir via de store elvene som munner ut i Karahavet. Ved Jenisejs munning skulle elveflåten utveksle varer med havgående skip fra Vest-Europa. Fra Krasnojarsk til havet er Jenisej 2&nbsp;500 km lang, og langs elven var det på den tiden verken veier eller jernbane. Elvefarten skulle foregå i den mest isfrie tiden, som var juli–september. Et mislykket første forsøk ble gjort sommeren 1912 (da isforholdene var særlig vanskelige) med det norske skipet «Tulla». I 1912 fikk Lied møte [[storfyrste Aleksandr Mikhajlovitsj]], tsarens fetter, i [[Mojka-slottet]].<ref name="Lied" /><ref name="Nielsen">{{ Kilde bok | forfatter = Nielsen, Jens Petter | utgivelsesår = 1996 | tittel = Historical and current uses of the Northern Sea Route | isbn = 8276131689 | utgivelsessted = Lysaker | forlag = The Fridtjof Nansen Institute | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009112304045 | side = }} </ref> 

Det sibirske kompanis egenkapital ble stadig utvidet, til 4 millioner kroner i 1916, og i 1917 var egenkapitalen oppe i 8 millioner kroner.<ref name="Bykonia" /> [[Marcus Wallenberg (1864–1943)|Marcus Wallenberg]] kjøpte aksjer for 45.000 kroner.<ref name="Aasheim">{{ Kilde bok | forfatter = Aasheim, Stein P. | utgivelsesår = 1991 | tittel = Gjennom Sibir: i nordmenns fotspor | isbn = 8252711049 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Mortensen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030303048 | side = }} </ref>

==== Reisen med Nansen ====
[[File:P509 Map of the Kara Sea and adjoining territories, showing the track of The Correct and the ice conditions.jpg|thumb|SS «Correct»s rute gjennom Karahavet til Sibir i 1913, fra Nansens bok ''Gjennem Sibirien''.]]
[[Fil:No-nb bldsa 3f041.jpg|mini|«Correct» med en russisk lekter og slepebåten «Turukhansk», ved munningen av Jenisej, 1913. {{byline|Fridtjof Nansen}}]]
[[File:Nansen F. - Through Siberia. The Land of the Future - 1914.pdf|thumb|Fridtjof Nansens bok fra reisen, utgitt i 1914.]]
I 1913 fikk Lied med seg [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930) som gjest etter offisiell invitasjon fra Russland. Nansen var ikke spurt da Lied ordnet invitasjon fra russiske myndigheter.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Greve, Tim | utgivelsesår = 1974 | tittel = Fridtjof Nansen | isbn = 8205067481 | isbn = 8205067503 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009052903002 | side = }} </ref> De reiste med lasteskipet SS «Correct» på 1650 tonn, som ble kledd med 16 cm eikeplanker for å motstå havisen. I 1913 hadde Russland akkurat satt opp stasjoner for trådløs kommunikasjon langs kysten og Lied fikk tillatelse til å bruke disse. Lied og Nansen gikk om bord i «Correct» i Tromsø. «Correct» var lastet med 6000 tønner sement til jernbaneanlegget i Sibir og skulle returnere med sibirske varer.<ref name=":0" /><ref name="Aasheim" /><ref name=":1" /><ref name="Nielsen" /> 

De brukte tre uker fra Tromsø til [[Dikson (Krasnojarsk)|Dickson]] ([[Adolf Erik Nordenskiöld]] hadde gitt stedet ved munningen av Jenisej navn). Med på reisen var også Josef Gregorievitsj Loris-Melikov, sekretær ved den russiske legasjon i Kristiania; og leder for reisen, Stephan Vasilievitsj Vostrotin, gullgruveeier og medlem av guvernementsrådet (Duma) fra [[Jenisejsk]]. Nansen var en legende i Russland og fungerte som døråpner for Lied.<ref name=":0" /><ref name="Aasheim" /><ref name=":1" /><ref name="Nielsen" /> 

Nansen forteller om reisen i boken ''Gjennem Sibirien''. I ettertid begrunnet Nansen reisen til Sibir på forskjellige måter avhengig av hvem han snakket med. I Royal Geographic Society i London la han vekt på studier av isforholdene, i Russland la han vekt på betydningen av den nordlige ruten for den økonomiske utviklingen av Sibir. Et mulig personlig motiv er det nylige tapet av den yngste sønnen og sorgen som hemmet ham. I Lieds fremstilling ble Nansen motivert av eventyrlyst og utforskertrang da Lied la viste ham de nyeste kartene over Sibir. Lied var imponert over at den 20 år eldre Nansen var i bedre form enn ham selv.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Nansen: ved to århundreskifter | isbn = 8203221815 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010043008035 | side = }} </ref><ref name="Aasheim" /><ref name=":1">Nansen, Fridtjof: ''Gjennem Sibirien''. Kristiania: Jacob Dybwads forlag, 1914.</ref><ref name="Nielsen" /> 

Reisen sammen med Nansen ble omtalt i verdenspressen og var en suksess for Lied.<ref name="Aposten06102005" /> Nansen holdt i St. Petersburg foredrag om ekspedisjonen. Lied selv holdt foredrag på russisk i St. Petersburg, på fransk for Soicété Nautique i Paris, og på tysk for det geografiske selskapet i Hamburg.<ref name="Lied" />

Handelen fortsatte i 1914 blant annet med innførsel av store mengder sement til bygging av [[Den transsibirske jernbanen]], som krysser Jenisej ved Krasnojarsk. Returvarene fra Sibir var tømmer, smør, [[hamp]], [[lin]], pelsverk, [[grafitt]] og gåsefjær.<ref name="Aasheim" />{{rp|171}} Lied var norsk konsul i Krasnojarsk. I 1916 satte han i byen Maklakovo (nå [[Lesosibirsk]]) ved Jenisej opp et komplett «Bolinder»-sagbruk fra Sverige. Omkring 200 mann arbeidet ved sagbruket da Lied satte det i drift. Lied ansatte norske ledere til å drive sagbruket.<ref name="Bykonia" /> Sagbruket er (2016) fortsatt i drift som et av Russlands største, med flere tusen ansatte. Et av hans skip ble i 1917 senket av en ubåt, og broren Hjalmar omkom.<ref name="Kjersem" />

==== Russisk statsborger ====
Lied måtte bli russisk statsborger for å kunne overta aksjene i de russiske rederiene som traffikerte Ob og Jenisej. Han henvendte seg ifølge selvbiografien direkte til storfyrste Aleksandr Mikhajlovitsj, tsarens svoger og rådgiver, som ordnet statsborgerskap 21. april 1914. Lied ble æresborger av Russland for å ha reddet ut russiske skip fra Hamburg ved utbruddet av [[første verdenskrig]]. Han hadde kommet [[Otto Sverdrup]] (1854–1930) til unnsetning på hans ekspedisjon 1914–1915. 

Sommeren 1914 organiserte Lied frakt av byggesett for elvedampere fra England til Sibir, og fire elvedampere fra tyske verft. Den vesle konvoien som skulle samles i [[Tromsø]] besto dessuten av lasteskip med 30&nbsp;000 tønner sement til jernbaneanlegget og en god del annen last. I slutten av juli 1914 ventet Lied på de siste papirene og instrumentene for de fire elvedamperne i Cuxhaven. I dårlig vær 30. juli gikk de ut fra tysk havn selv om de lave elvebåtene knapt var egne til å gå i åpent hav. Først i Tromsø fikk det tyske mannskapet greie på at landet var i krig, og mannskapet ble erstattet av nordmenn. I Murmansk oppsto det panikk da den lille konvoien av lasteskip ble tatt for å være tyske krigsskip. Ved [[Dikson (Krasnojarsk)|Dickson]] støtte de tidlig i september 1914 på Otto Sverdrup som hadde gått på grunn med «Eclipse». Sverdrup deltok i letingen etter polarforskerne [[Georgij Sedov]] (1877-1914) og [[Georgij Brusilov]] (kalt Sedof og Brusilof av Lied). Sverdrup ble trukket av grunnen med hjelp fra Lieds skip.<ref name="Lied" /> Ifølge Nansen deltok Sverdrup i letingen etter polarforskerne [[Vladimir Rusanov]] og Brusilov som hadde forsvunnet i to forskjellige ekspedisjoner.<ref>Nansen, Fridtjof: ''Through Siberia - the land of the future''. London: William Heinemann, 1914 </ref> Sverdrup var selv polarforsker og hadde vært kaptein på [[Nansens Fram-ekspedisjon]] og Grønlandsekspedisjonen. Sverdrup hadde på Lieds initiativ tatt med to franske «aeroplan», ett på hvert av Sverdrups i demontert stand nedpakket i kasser. Lied ble så begeistret for [[Henrik Lindstrøm]]s isbjørnbiffer at Lied ansatte Lindstrøm på sin ekspedisjon i 1916.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hegge, Per Egil | utgivelsesår = 1996 | tittel = Otto Sverdrup: aldri rådløs | isbn = 8272011980 | isbn = 8272012014 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Stenersens forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081803010 | side = }} </ref>

I [[Newcastle]] vinteren 1914 kom Lied i skade for fotografere et britisk marineskip og ble for dette etterforsket for brudd på [[Defence of the Realm Act 1914|krigstidsloven DORA]]. Ifølge selvbiografien fikk han hjelp fra handelsminister [[Walter Runciman]] (1870–1949) og muligens [[Winston Churchill]] (1874–1965), og saken ble henlagt.<ref name="Lied" /> 

Han fikk i 1915 audiens for tsaren i [[Tsarskoje Selo]]. Lied avtalte med [[Roald Amundsen]] (1872–1928) å bidra til Maud-ekspedisjonen (planlagt avreise 1917) ved å deponere forsyninger i Dickson. I 1916 fikk Det sibirske kompani aksjemajoriteten for alle private båter på Jenisej. Sammen med Kornilov fikk Lied også kontrollen over 49 elvebåter samt 140 lektere på Ob. Lied satte i gang oppføring av en fabrikk for hermetisering av fisk.<ref name="Lied" />

I selvbiografien forteller Lied om møtet med [[Theodore Roosevelt]] (1858–1919) i USA i 1917. Lied hadde planer om å få Roosevelt med på en av ekspedisjonene på samme måte som Nansen hadde gjort noen år tidligere. På samme reisen til USA møtte han ifølge selvbiografien polarutforskeren [[Robert Peary]] (1856–1920).<ref name="Lied" />