Redigerer Jomfru Maria (avsnitt)

== Maria-dogmer ==
Det er etablert flere [[dogme]]r omkring Maria, som særlig er sterke i [[Den ortodokse kirke|ortodoks]] og [[Den katolske kirke|katolsk]] Maria-lære. I de reformerte kirker varierer holdningen til Maria-dogmene sterkt, og karakteriseres til dels som ubibelske.

=== Guds mor ===
Det eldste fastlagte Maria-dogme er læren om Maria som «gudeføderske», av [[gresk]] ''[[theotokos]]'', fastslått på [[konsilet i Efesos]] i [[431]]. 

I en forlengelse av dette kalles hun også «Kirkens mor», fordi den katolske kirken betrakter seg selv som Kristi mystiske legeme på jorden.

=== Evig jomfrudom? ===
Doktrinen om Maria som evig jomfru er kjent fra [[Ireneus av Lyon|Irenaeus]] og [[Klemens av Alexandria]] lenge etter Jesu tid, og den er godt belagt hos [[Athanasius av Alexandria]], som kalte henne αειπαρθεnu;ς (''aeiparthenos'', «evig jomfru»). Fra [[400-tallet]] var den allment akseptert i både [[østkirken|øst]] og [[den romersk-katolske kirke|vest]]. De [[reformasjonen|reformerte kirkene]] avviste doktrinen, men ikke før en god stund etter [[reformasjonen]]. De mener at Maria flere barn enn Jesus, slik det opplyses i evangeliene. 

Moderne lutherske teologer regner det også som sannsynlig at Maria hadde flere barn, som var Jesu halvsøsken om Josef ikke var hans far. Den gresk-ortodokse kirke holder dem for Josefs barn fra et tidligere ekteskap, mens katolikker har ment at på [[hebraisk]] og [[arameisk]] skilles ikke mellom «søsken» og «søskenbarn». Dette skal også [[Martin Luther]] ha ment. Også nære venner kan omtales som «brødre» og «søstre». Oppfatningen av Maria som evig jomfru må sees i sammenheng med de opplysningene en har om henne i ''Det nye testamentet''. 

=== Marias himmelfart ===
[[Gregor av Tours]] formulerte  på [[500-tallet]] læren om [[jomfru Marias opptagelse i himmelen]] med lån fra ''[[Johannes' åpenbaring]]'' 12,1-2: «''Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne som var kledd i solen, med [[månen]] under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet. Hun var med barn og skrek i [[barsel]]smerter og fødselsrier.''»<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?book=REV&chapter=12 Åp. 12,1-2]</ref> Forestillingen nevnes også i det [[apokryfer|apokryfe]] [[Filipsevangeliet|Filips evangelium]]. 

I [[1950]] proklamerte pave [[Pius XII]] dogmet om [[Marias himmelfart]], som hevder at hun i likhet med sin sønn ble hentet opp til himmelen med legeme og [[sjel]]. Forestillingen om Marias himmelfart kjennes tilbake til 300-tallet, men ble altså først offisiell katolsk kirkelære i 1950.<ref>Jacob Jervell: «Jomfru Maria, fra jødepike til himmeldronning», ''P2-akademiet, bind  XXXVII'' (s. 96-97), forlaget Transit, Oslo 1999, ISBN 82-7118-261-7</ref> Forestillingen om hennes himmelfart var utbredt både i øst og vest før [[reformasjonen]], og [[Martin Luther]] uttrykte seg positivt om den. Senere har de fleste reformerte kirker, med unntak av den høykirkelige del av [[Den anglikanske kirke]], avvist doktrinen. Ortodoks tradisjon har aldri fastslått dette som et dogme, men feirer hennes opptagelse – ofte omtalt som «Guds mors innsovning» – den 15. august hvert år.

=== Den ubesmittede unnfangelse ===
Doktrinen om [[den ubesmittede unnfangelse]] hevder at Maria ble unnfanget uten [[arvesynd]], som det eneste menneske utenom Jesus. Folkelig fromhet hevdet at Maria i likhet med sin sønn ble til ved «ubesmittet [[unnfangelse]]». Da Marias mor Anna ble besvangret, holdt angivelig Gud arvesynden tilbake, slik at Anna var uten begjær. Striden om dette pågikk lenge, men til sist ble det herskende synspunkt at både Maria og hendes mor var syndfrie. På 1400-tallet ble dette kirkens lære, og i [[1854]] ble det proklamert som [[dogme]] i den katolske kirke.<ref>Jacob Jervell: «Jomfru Maria, fra jødepike til himmeldronning», ''P2-akademiet, bind  XXXVII'' (s. 96-97)</ref>

Den ubesmittede unnfangelse ble diskutert mye i [[middelalderen]], uten at man kom til enighet. I den katolske kirke var [[dominikanerne]] motstandere av doktrinen, mens [[fransiskanerne]] og senere [[jesuittene]] forsvarte den. I [[1854]] ble den ubesmittede unnfangelse fastslått som dogme i den katolske kirke. I øst oppfattes hele [[arvesynden|arvesyndsbegrepet]] som problematisk; doktrinen om ubesmittet unnfangelse fikk derfor ingen respons derfra. Protestantiske kirker avviser den helt; i den anglikanske kirke tror deler av den høykirkelige fløy på den.