Redigerer John Talbot, 2. jarl av Shrewsbury (avsnitt)

=== Diplomat, hoffmann og politiker ===
John Talbot ble oppfostret av sin mor i [[West Riding]] og eiendommene rundt [[Sherwoodskogen]] mens hans far var bortimot hele tiden vekke i Irland og Frankrike. Han tjenestegjorde i Frankrike i 1434 og 1442, og ble gjort til rikskansler av Irland av sin far i den 12. august 1445,<ref name="Luminarium">[http://www.luminarium.org/encyclopedia/johntalbot2.htm «John Talbot, 2nd Earl of Shrewsbury»], ''Luminarium Encyclopedia''</ref> noe han forble inntil den nye visekonge, [[Richard Plantagenet, 3. hertug av York|hertugen av York]], dukket opp i [[Dublin]] i 1447. Han fikk en uforsonlig uvenn i York. Ved sin fars død i [[slaget ved Castillon]] den 17. juli 1453 i [[Gascogne]], som avgjorde [[hundreårskrigen]] ved at England tapte alle sine besittelser i Frankrike, unntatt [[Calais]],<ref>Worthington, Daryl (16. juli 2015): [https://www.newhistorian.com/battle-of-castillon-ends-hundred-years-war/4339/ Battle of Castillon Ends Hundred Years’ War], ''New Historian''</ref> etterfulgte Talbot sin far som jarl. Han ble også medlem av [[Det kongelige råd (Storbritannia)|Det kongelige råd]], hvor han var tidvis tilstede fra 15. mars 1454.<ref name="Luminarium"/>

Etter at han ble jarl fikk Talbot den sikkerhet han trengte for å snakke om Yorks oppførsel som guvernør i Irland, og under Yorks protektorat, allierte han seg med sin svoger, [[James Butler, 5. jarl av Ormond]], som var en trofast til [[huset Lancaster]]s sak og støttet [[Margaret av Anjou]]. I 1454 ble Talbot ble utpekt til å vokte havet i nord. Han trakk seg i slutten av juli 1455, kort tid etter [[Første slag ved St. Albans|det første slaget ved St. Albans]], som var det første slaget som ble utkjempet i [[rosekrigene]].<ref> Davies, Cliff S.L., red. (2000): «Government and Politics in England: problems of succession» i: Haigh, Christopher, red.: ''The Cambridge Historical Encyclopedia of Great Britain and Ireland'', s. 147</ref> Talbot selv deltok ikke, men var på vei til å slå seg sammen med kongen.<ref name="Luminarium"/>

Da dronning Margaret avskjediget yorkisten Henry Bourchier, 1. jarl av Essex, som [[riksskattmester]] den 5. oktober 1456, var Shrewsbury (Talbot) som tok hans plass. Han fikk en rekke utmerkelser, blant annet ble han gjort til ridder av [[Hosebåndsordenen]] i mai 1457. Den 30. oktober ble han imidlertid erstattet som riksskattmester av en mer framtredende støttespiller for Lancaster, James Butler, den 30. oktober 1458, og Shrewsbury fikk isteden en del mindre begunstiger og pensjon fra landområder tidligere tilhørende hertugen av York. Ikke lenge etter deltok han i [[Slaget ved Northampton (1460)|slaget ved Northampton]] den 10. juli 1460. Slaget ble en katastrofe for Lancaster-hæren. Shrewsbury forsøkte å beskytte kongen, men ble sammen med sin yngre bror Christopher og andre adelsmenn, slått ihjel og kong [[Henrik VI av England|Henrik VI]] ble deretter tatt til fange.<ref>Konieczny, Peter (14. august 2016): [https://www.karwansaraypublishers.com/mwblog/two-accounts-of-the-battle-of-northampton-in-1460/ «Two Accounts of the Battle of Northampton in 1460»], ''Medieval Warfare''</ref>

Shrewsbury ble gravlagt sammen med sin mor i priorinneklosteret i Worksop.