Redigerer John Mayall & the Bluesbreakers (avsnitt)

=== Med Eric Clapton ===
[[Eric Clapton]] forlot [[The Yardbirds]] og ble med i april 1965, noen måneder etter utgivelsen av deres første album. Clapton erstattet Dean. 

Gruppen mistet platekontrakten med [[Decca Records|Decca]], så deres neste singel kalt «I'm Your Witchdoctor» ble utgitt av [[Immediate Records]] i 1965. Singelen ble produsert av [[Jimmy Page]], og er senere spilt inn av flere artister, inkludert [[Motörhead]]. Dette var første gang det stod John Mayall & the Bluesbreakers på omslaget.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.eric-clapton.co.uk/ecla/discography.html|tittel=The Eric Clapton Lyric Archive - Search By Album|besøksdato=2021-11-10|verk=www.eric-clapton.co.uk}}</ref>

I august dro Clapton på en tur til [[Hellas]] med en gjeng musikere som kalte seg Glands. John Weider, John Slaughter og Geoff Krivit forsøkte å fylle inn som Bluesbreakers førstegitarist, men til slutt fikk de [[Peter Green (musiker)|Peter Green]] til å ta jobben. John McVie ble avskjediget, og i løpet av de neste månedene ble [[Jack Bruce]] hentet for å spille bass. Men Bruce dro snart videre til [[Manfred Mann (band)|Manfred Mann]] og McVie fikk jobben tilbake.

I november 1965 kom Clapton tilbake, Mayall hadde garantert han å få tilbake plassen i Bluesbreakers.

Tilbake på Decca ga de i 1966 ut ''Blues Breakers with Eric Clapton,'' flere av de 12 sporene var covers av ren Chicago-blues (side 1 startet sterkt med [[Otis Rush|Otis Rushs]] «All Your Love» og [[Freddy King|Freddy Kings]] instrumental-hit «Hideaway»).<ref name=":0" /> Mayall skrev eller arrangerte fem sanger (som «Double Crossing Time», en langsom blues med en glohet solo av medkomponisten Clapton), og Clapton debuterte som hovedvokalist på «Ramblin' on My Mind». I tillegg til Mayalls og Clapton var det McVie på bass og Flint på trommer. Det var også blåsere med og øktene med hornarrangementer for noen spor, John Almond barytonsaks, Alan Skidmore tenorsaks og Dennis Healey trompet, var unnagjort på bare tre dager.<ref>{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=wErMvG4cxao|tittel=- YouTube|besøksdato=2021-11-10|verk=www.youtube.com}}</ref> 

Albumet var Mayalls kommersielle gjennombrudd, albumet nådde en sjetteplass på listene i Storbritannia og har siden fått klassikerstatus, hovedsakelig på grunn av den dristige aggressiviteten og smeltede flyten i Claptons gitarspill. "Det er Eric Clapton som stjeler rampelyset," rapporterer musikkmagasinet [[Beat Instrumental]], og legger til med utilsiktet underdrivelse, "og uten tvil vil flere eksemplarer av albumet bli solgt på grunn av navnet hans".<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Beat Instrumental, September 1966|publikasjon=Beat Instrumental}}</ref> I 2003 og 2012 rangerte [[Rolling Stone]] albumet som nummer 195 på listen over " [[500 Greatest Albums of All Time]]". Den ble kåret til nummer 391 i Colin Larkins All Time Top 1000 Albums i 2000.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=John Mayall & The Bluesbreakers – Blues Breakers With Eric Clapton (2008, 180 Gram, Vinyl)|url=https://www.discogs.com/release/2651398-John-Mayall-The-Bluesbreakers-Blues-Breakers-With-Eric-Clapton|språk=en|besøksdato=2021-11-10}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bluesbreakers with Eric Clapton - John Mayall & the Bluesbreakers, John Mayall {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/bluesbreakers-with-eric-clapton-mw0000650476|språk=en|besøksdato=2021-11-10}}</ref>

Kort tid etter så Eric Clapton en konsert med [[Buddy Guy]], han ble imponert over trioen hans, dette var med på å gi han ideen til [[Cream]]. Han forlot bandet for å danne denne nye gruppen sammen med [[Ginger Baker]] og [[Jack Bruce]].<ref>{{Kilde bok|url=http://archive.org/details/claptonautobiogr00clapt|tittel=Clapton : the autobiography|etternavn=Clapton|fornavn=Eric|dato=2007|utgiver=New York : Broadway Books|isbn=978-0-385-51851-2}}</ref>

Tidlig i 1967 ga Mayall og Bluesbreakers ut en EP, med fire spor syv tommer, spilt inn med den amerikanske bluesmusikkeren [[Paul Butterfield]]. Hvem som i tillegg til Mayall og Butterfield spiller på EP'en er ikke oppgitt på omslaget. De forskjellige rockeoppslagsverkene er ikke enige om hvem som er med på denne rariteten av en EP.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/album/john-mayalls-bluesbreakers-with-paul-butterfield-mw0001006694|tittel=John Mayall's Bluesbreakers with Paul Butterfield}}</ref>