Redigerer John Arbuthnot Fisher (avsnitt)

===Virke===
Fisher er hovedsakelig rost som nyskapende, en strateg og en som utviklet marinen framfor en admiral til havs involvert i betydelige slag, skjønt i hans karriere erfarte han også det. Da han ble utnevnt som [[First Sea Lord]], øverstkommanderende av det britiske marinen, i 1904, fjernet han rundt 150 skip som da var i aktiv tjeneste, men som ikke lenger var nyttige og påskyndte moderne erstatninger. Han skapte en moderne krigsflåte som var forberedt til å møte [[Tyskland]] under [[den første verdenskrig]].<ref name=nmrn-portsmouth.john.fisher/><ref name=lambert.n.2002.fisher.s282/>

Fisher så behovet for å forbedre rekkevidde, nøyaktigheten og skuddhastighet for marinens kanoner, og var blant de første som fremmet nytten av [[torpedo]] som han mente ville avløse store kanoner mot skip. Som Third Sea Lord var han ansvarlig for å innføre en type krigsskip som på engelsk kalles ''destroyer'' («ødelegger»), men på norsk [[jager]], og utstyrt med torpedo. Det var en mindre type krigsskip som hadde som hensikt fungere som forsvar mot angrep mot torpedobåter eller undervannsbåter.

Som First Sea Lord var han ansvarlig for konstruksjonen av [[HMS «Dreadnought» (1906)|HMS «Dreadnought»]] (1906), verdens mest avanserte krigsskip i sin tid og det første med ulik bestykning, det vil si kanoner av forskjellig kaliber. Han mente også at undervannsbåter ville bli økende betydningsfulle og fremmet deres utvikling. Han var involvert med innføringen av [[dampturbin]] for å erstatte [[stempelmotor]], og for innføring av olje som brensel framfor [[kull]]. Han innførte også daglig bakt brød om bord på skip, og da han selv gikk inn i tjenesten som ung mann var det vanlig å spise harde skipskjeks, ofte befestet med [[brødbille]]r (''Stegobium paniceum'').<ref name=fhi.brodbille/><ref name=massie.r.dreadnought.s402/>

Fisher trakk seg offisielt fra [[admiralitet]] i [[1911]] på sin 70. fødselsdag, men ble First Sea Lord på nytt i november 1914. Han gikk av igjen sju måneder senere i frustrasjon over [[Winston Churchill]]s [[Slaget om Gallipoli|Gallipoli-kampanje]], og fungerte deretter som formann av regjeringens styre for oppfinnelser og forskning fram til slutten av krigen.<ref name=theengineer.aug.1915.tboi/>