Redigerer Johann Sebastian Bach (avsnitt)

=== Ohrdruf ===
[[Fil:Bachohrdruf.jpg|miniatyr|Liste over elever ved Ohrdruf Lyzeum. J.S. Bach er oppført som den fjerde eleven i den nederste lista.]]
Sammen med sin tre år eldre bror, [[Johann Jacob Bach|Johann Jacob]], flyttet Johann Sebastian til [[Ohrdruf]] for å bo hos deres 24 år gamle bror [[Johann Christoph Bach III|Johann Christoph]] som var organist ved ''Michaeliskirche''.<ref name="refTLM-ambienceofhome" /> Om ikke Johann Sebastians interesse for musikk og instrumenter allerede var vekket, må den nå ha våknet for alvor. Han lærte å spille orgel under oppsyn av sin bror og fikk innblikk i orglets oppbygging og mekanikk. Brunner-orgelet i Michaeliskirche var under oppussing en lengre periode fra 1697, og siden Johann Christoph var aktivt med på overhalingen, er det sannsynlig at Johann Sebastian fikk mye kunnskaper om orgelets virkemåte ved å følge med på reparasjonsarbeidene.<ref name="refTLM-inthecare" /> 
Johann Sebastian studerte tidens store sørtyske komponister, som [[Johann Jakob Froberger]] og Johann Christoph tidligere lærer [[Johann Pachelbel]], muligens også nordtyske komponister. Dessuten franske mestre som [[Jean-Baptiste Lully]], [[Louis Marchand]] og [[Marin Marais]] og italienske [[Girolamo Frescobaldi]].

Foruten å synge i koret fullførte Johann Sebastian ''Prima'' (omtrent barneskole) på Ohrdruf Lyzeum og begynte på ''Secunda'' (omtrent ungdomsskole). Fetteren [[Johann Ernst Bach I|Johann Ernst]] og den livslange vennen Georg Erdmann var medelever. Skoleprestasjonene er godt dokumentert, han fikk undervisning i [[latin]], [[gresk]], [[matematikk]], geografi, katekisme og evangelisk religion og selv om han var en av de yngste elevene i sin klasse, var han også en av de med best resultater. År senere svarte han slik på et spørsmål om hvordan han klarte å nå så langt: «Jeg har måttet være flittig; enhver som er like flittig kan nå like langt.»{{#tag:ref|„Ich habe fleißig seyn müssen; wer eben so fleißig ist, der wird es ebenso weit bringen können.“|group=o}}<ref>Sitert i: Peter Bach: ''Ohrdruf''; 13. oktober 2009</ref>

Johann Christophs lønn var beskjeden, men et stipend som brødrene mottok fra et legat opprettet av velhavende byborgere, gjorde det mulig for dem å bidra til livsopphold. Som motytelse for stipendet måtte mottakerne bidra med privatundervisning til sønner av bidragsyterne.

Følgende kjente fortelling stammer fra Bachs [[nekrolog]]:{{#tag:ref|Nekrologen over Johann Sebastian Bach publisert i 1754, i [[Lorenz Christoph Mizler]]s ''Neu eröffneten musikalischen Bibliothek oder gründliche Nachricht nebst unparteiischen Urteil von musikalischen Schriften und Büchern'', bind IV, del 1, s. 158–173. [[Carl Philipp Emanuel Bach]], [[Johann Friedrich Agricola]] og [[Lorenz Christoph Mizler]] var angitt som forfattere. Nekrologen finnes også i ''Bach-Dokumente III'', nr. 666, s. 80–93.|name="Nekrolog"|group=f}} En måte for Johann Christoph å tjene penger på var å selge kopier fra sin notesamling. Han oppbevarte nemlig en verdifull samling verker av komponister fra andre halvdel av 1600-tallet innelåst i et skap med gitter foran. Med sine små hender klarte Johann Sebastian å fiske ut boka og skrev av stykkene i «lyset fra månen». Nekrologen beretter at han ble oppdaget av broren, og at han ikke fikk avskriften tilbake før Johann Christoph døde. Ifølge musikkviteren [[Christoph Wolff]] førte ikke episoden til noe brudd mellom brødrene og de holdt tett kontakt helt til Johann Christophs død i 1721.<ref name="refTLM-beginnings" /> Sebastian glemte aldri at broren tok hånd om ham og hjalp han til tross for at han med nystiftet og voksende familie ikke satt alt for godt i det. Da Johann Christophs etterlatte sønn Johann Heinrich trengte hjelp, bodde han hos Johann Sebastian i [[Leipzig]] fra 1724 til 1728.<ref>Jfr. Peter Schiffer: [http://www.landesarchiv-bw.de/web/43292 ''Der Öhringer Bach: Beim Onkel Johann Sebastian in Leipzig''] {{Wayback|url=http://www.landesarchiv-bw.de/web/43292 |date=20110719054920 }}; artikkel i Landesarchiv Baden Württemberg 4. august 2007.</ref>