Redigerer Johan Wilhelm Normann Munthe (avsnitt)

== Militær karriere i Kina ==
I 1894 innledet Munthe sin militær karriere i Kina ved å melde seg frivillig til kinesisk tjeneste under [[Første kinesisk-japanske krig|den første kinesisk-japanske krig]].<ref name="Ramsay" /> Krigen, som gjaldt kontrollen over [[Korea]], ble utkjempet 1894-1895 og endte med japansk seier. Munthe fikk en stilling i Den nye keiserlige hær under [[Yuan Shikai]], der han virket som instruktør i kavaleriet, med sikte på å modernisere den kinesiske hær etter europeisk mønster.<ref name="Huitfeldt" /> Etter krigen ble Munthe i årene 1895 til 1900 satt til å lede omorganiseringen av kavaleriet.<ref name="Huitfeldt" /> I 1897 oppnådde Munthe å bli utnevnt til kinesisk embetsmann, [[Mandarin (embedsmann)|mandarin]],<ref name="Blom" /> noe som i utgangspunktet skulle være umulig for en ikke-kineser.

Under [[bokseropprøret]] i [[1900]] gikk Munthe i [[åttenasjonsalliansen]]s tjeneste, der han ble tilknyttet den [[Russland|russiske]] generalstaben.<ref name="Blom" /> Hans kunnskaper om kinesiske forhold kom der russerne til nytte og Munthe fungerte som kjentmann og etterretningsoffiser.<ref>Arnold Henry Savage-Landor: ''China and the allies'', 2. bind, London: Heinemann, 1901, s. 386.</ref> Munthe deltok i kampene ved [[Tianjin]] og kom sammen med russiske styrker den britiske øverstkommanderende Seymour og hans tropper til unnsetning.<ref name="Ramsay" /> Munthe deltok så i framrykningen mot Beijing og organiserte det første internasjonale toget som kom igjennom fra Tianjin til Beijing.<ref name="Grantham" /> I Beijing kjempet Munthe i fremste rekke da byen ble inntatt 14. august 1900. Sammen med den russiske general Vassilievski kom Munthe, som de to første europeere, gjennom murene i den beleirede byen.<ref>Arnold Henry Savage-Landor: ''China and the allies'', 2. bind, London: Heinemann, 1901, s. 174.</ref><ref>Peter Fleming: ''The siege at Peking'', London: Hart-Davis, 1959, s. 202.</ref> For sin modige innsats ble Munthe tildelt den russiske [[Sankt Georgsordenen]].<ref name="Ramsay" />

I 1901 gikk Munthe tilbake til tjenesten i den kinesiske hær, stadig under Yuan Shikai.<ref name="Huitfeldt" /> I 1902 ble Munthe av Yuan Shikai utnevnt til oberst og adjutant.<ref name="Ramsay" /> I 1909 ble Munthe forfremmet til generalmajor.<ref name="Ramsay" /> Da Yuan Shikais posisjon ble svekket under regentskapet for barnekeiser [[Puyi]], trådte Munthe ut av militær tjeneste og vendte tilbake til arbeid i tollvesenet i Tianjin.

Munthe var nært knyttet til Yuan Shikai, som etter revolusjonen i [[1911]] ble Kinas første president. I 1911 gikk Munthe tilbake til den kinesiske hæren, nå som generalløytnant.<ref name="Ramsay" /> Han ble tilknyttet president Yuan som rådgiver fra 1911 til 1916.<ref name="Ramsay" /> Munthe virket fra 1911 også som rådgiver for Kinas Krigsdepartement.<ref name="Huitfeldt" />

Fra 1914 var Munthe kommandant for vaktstyrkene i [[Legasjonsområdet i Beijing]],<ref name="Huitfeldt" /><ref name="KNSOO" /><ref name="Ramsay" /> som kinesiske myndigheter opprettet for å opprettholde sikkerhet for de utenlandske diplomatiske representasjoner. Denne spesielle politistyrken besto ellers av kinesere.<ref name="Grantham" /> Munthe hadde som sjef for legasjonsvakten rang av generalløytnant.<ref name="Ramsay" /> Han hadde denne stillingen inntil sin død i 1935.