Redigerer Johan Sverdrup (avsnitt)

== På vei mot et politisk parti ==

I [[1870]] døde de to ledende politikerne i landet, Ole Gabriel Ueland, bondegruppens ubestridte leder, og [[Anton Martin Schweigaard]], de ministerielles like ubestridte leder. De ministerielle fikk ingen ny lederskikkelse av samme format, men i bondegruppen gikk ledelsen over til [[Søren Jaabæk]]. Jaabæk var en markert og kontroversiell politiker. Hans tilnavn, Neibæk, henspiller på hans motvilje mot alt som kunne øke [[statsbudsjett|statens utgifter]]. Selv reformer som gavnet bøndene og deres innflytelse på styre og stell kunne han avvise utfra sin motstand mot økte statsutgifter. 
 
[[Fil:Oscar II of Sweden.jpg|thumb|[[Kong Oscar II]], malt av [[Anders Zorn]] i 1898.]]
Jaabæk på sin side anerkjente Sverdrup som den ledende strategen innen opposisjonen. Så lenge Sverdrups tanker ikke var for dyre, kunne han regne med Jaabæks støtte. Ved siden av sin spareiver var Jaabæk en uhyre dyktig organisator. Hans «Bondevenforeninger» fantes etterhvert over nesten hele landet, og de kan på mange måter sees som en forløper for det kommende [[Venstre]]-partiet.

I [[1869]] sanksjonerte kong [[Karl IV|Carl XV]] beslutningen om årlige Storting. Tidligere hadde Stortinget møttes hvert tredje år, og det viste seg etter hvert som det norske samfunnet ble mer sammensatt og komplisert, at dette var for sjelden. Samtidig var det ingen tvil om at en slik reform ville styrke Stortingets innflytelse på det politiske livet. 

Regjeringen mente derfor at det var naturlig at denne reformen førte til en reformpause og at regjeringen fikk gjenytelser, blant annet gjennom oppløsningsrett.