Redigerer Johan Nygaardsvold (avsnitt)

=== Statsminister ===
Etter [[kriseforliket]] med [[Senterpartiet|Bondepartiet]] i 1935 ble Nygaardsvold statsminister. I motsetning til [[Hornsrud-regjeringen]] i 1928, da Arbeiderpartiets sentralstyre dikterte sammensetningen av regjeringen og skrev regjeringserklæringen, hadde statsministeren selv det avgjørende ord denne gang.{{Sfn|Berntsen|s=362}} 

Så sent som i februar 1939 var Nygaardsvold støttet av hele regjeringen - med unntak av [[sosialminister]] [[Oscar Torp]] - da han i [[trontale]]- og finansdebatten avviste [[C.J. Hambro]]s anmodning om økte militærbevilgninger. Nygaardsvold anførte at om Norge ble angrepet, fikk man overgi seg slik [[Tsjekkoslovakia]] hadde gjort. [[Johan Ludwig Mowinckel|Mowinckel]] støttet ham i dette. Hambro stilte deretter [[mistillitsforslag]], og det var Mowinckel og [[Venstre]] som reddet Ap den gangen. Sommeren 1939 tok Nygaardsvold - ifølge [[Halvdan Koht]] - opp spørsmålet om muligheten for en [[samlingsregjering]]. Han ønsket ikke at Ap skulle bli stående alene med ansvaret for hva en stormaktskrig kunne påføre Norge av skade.<ref>Aage Georg Sivertsen: ''9. april 1940'' (s. 30)</ref>  

Høsten 1939 var Nygaardsvold også [[forsvarsminister]], og fikk da større forståelse for nødvendigheten av militær og forsvar. I sin [[dagbok]] skrev han at han hadde fått «''et bedre innblikk i hvilke store mangler vårt forsvar lir under...Jeg forlangte yderligere kr 70 milioner til anskaffelser.''»<ref>Aage Georg Sivertsen: ''9. april 1940'' (s. 19)</ref> 

Da tyskerne [[Angrepet på Norge i 1940|invaderte]] Norge 9. april 1940, flyktet Nygaardsvold først til [[Hamar]] og senere til [[Elverum]] sammen med kongen og regjeringen, og så til [[London]] den 7. juni. Derfra ledet han den såkalte [[Johan Nygaardsvolds regjering|Londonregjeringen]] frem til 31. mai 1945. Han fråtrådte sin stilling den 25. juni 1945. Nygaardsvolds kone og sønn flyktet til Sverige.<ref name="Nygaardsvold">Nygaardsvold, Johan:  ''Norge i krig. 9. april - 7. juni 1940.'' Oslo: Tiden, 1982.</ref>

I tiden etter frigjøringen ble Nygaardsvold og hans regjering utsatt for sterk kritikk for sin manglende forsvarsberedskap og håndteringen av invasjonen i 1940. [[Undersøkelseskommisjonen av 1945]] konkluderte imidlertid i sin rapport til [[Stortinget]] at selv om man ikke kunne frita Nygaardsvold for en del av ansvaret for den manglende beredskapen før og ved krigsutbruddet, måtte han berømmes for sitt arbeid i Storbritannia i krigsårene. 

Da regjeringen Nygaardsvold gikk av, bevilget Stortinget Nygaardsvold æreslønn.

Etter forslag fra kong Haakon tildelte [[Einar Gerhardsens andre regjering|regjeringen Gerhardsen]] Nygaardsvold [[Medaljen for borgerdåd|borgerdådsmedaljen]] i gull i 1949.<ref>{{Kilde bok| forfatter=[[Tor Bomann-Larsen]]| redaktør=| utgivelsesår=2019| artikkel=| tittel=Kongen : Haakon & Maud VIII| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Cappelen Damm| side=247| isbn=9788202555559| kommentar=| url=}}</ref>