Redigerer Johan Lauritz Sundt (avsnitt)

===Karriere===
Etter oppveksten i Farsund og farens død i 1847 flyttet han til [[Larvik]] og fikk jobb hos [[Christian Christiansen]] jr. (1825–1894) som drev familiefirmaet ''Christiansen & Co.''.

Etter å fra 1850 til 1856 ha vært handelsreisende utenlands, startet han som klesgrossist i Kristiania. Raskt meldte han overgang til [[Nittedal]] der han ble ordfører i 1858. I 1862<ref name="tend">[https://snl.no/Nitedals_T%C3%A6ndstikfabrik Nitedals Tændstikfabrik] i Store norske leksikon.</ref> fikk han i gang fyrstikkproduksjon med utstyr han kjøpte fra en nedlagt fabrikk<ref>[https://nbl.snl.no/F_H_Fr%C3%B8lich F. H. Frølich] i Store norske leksikon.</ref> anlagt 1846 i Kristiania av [[Fritz Heinrich Frølich]] (1807–1877). I 1863 startet han til og med et meieri. Broren Oluf Christian Sundt (1834–1891) overtok samtidig geskjeften i Oslo.

På 1870-tallet hadde broren Eilert Sundt (1843–1912)<ref>[http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I134161&tree=IEA Carl Eilert August Sundt] hos Erik Berntsen.</ref> blitt kjent med den franske smørekspert Auguste Pellerin (1853–1929)<ref>[https://nbl.snl.no/Auguste_Pellerin Auguste Pellerin] hos Store norske leksikon.</ref> hos ''Aug. Pellerin et fils''. Med smørpatentet i lomma kunne de tre brødrene i 1876 starte [[Christiania smørfabrikk]], det første i Norden.<ref name="snl" /> Fyrstikkfabrikken ble så i 1878 overtatt av  Agnæs Tændstikfabrik, som var eid av nevnte Christian Christiansen i Larvik.<ref name="tend" /> Johan Lauritz satt i fyrstikkstyret til 1883. Fra 1884 til 1887 var han i styret for [[Hovedbanen]], og i 1887 fikk han sin [[St. Olavs Orden]] og en plass i  Tolltariffkommisjonen. Han døde i 1889, men hadde da rukket å sitte ett år i byens [[formannskap]] og blitt forespurt en ministerpost av [[Johan Sverdrup]] (1816–1892) som ble statsminister i 1884.

Johan Lauritz Sundt skrev også teaterstykket ''Nils Lykke'' som i 1861 ble oppført på [[Kristiania norske Theater]], som gikk konkurs året etter. En del av hans dikt og fortellinger ble publisert i byens aviser på 1850-tallet.