Redigerer Johan Bernhard Hjort (avsnitt)

=== Unge år ===
Hjort begynte å studere jus og var ferdig [[Candidatus juris|cand. jur.]] i 1919. Like etter eksamen ble Hjort ansatt i advokatfirmaet Bredal, Fougner og Schjødt, som på den tiden var et av Oslos fremste. Etter et år ble han bedt om å slutte for å skaffe seg mer praksis som [[dommerfullmektig]].<ref>''Fri mann'', side 70</ref> Hjort arbeidet da et år i [[Aker]] før han begynte som juridisk konsulent i [[KS|Norges Byforbund]]. Tiden etter [[første verdenskrig]] var en vanskelig økonomisk periode, også i Norge. Gjennom sin stilling i Norges Byforbund fikk Hjort inngående kjennskap til kommunenes og statens dårlige økonomi. Sammen med sin gode venn [[Trygve J. B. Hoff]] (senere redaktør av [[Farmand]]) utarbeidet Hjort i 1923 et alternativt statsbudsjett for å bedre budsjettoversikten. Dette arbeidet ga ham etterhvert utredningsoppdrag for [[Johan E. Mellbye|Johan Egeberg Mellbye]] i [[Senterpartiet|Bondepartiet]] og en rådgiverstilling for [[Ivar Lykkes regjering|regjeringen Lykke]] hos finansminister [[Fredrik Ludvig Konow]].

[[Fil:Crowd outside nyse.jpg|thumb|Ansamling av mennesker utenfor [[New York Stock Exchange]] etter det dramatiske børsfallet i 1929]]
[[Fil:Vidkun Quisling og Johan B. Hjort, ukjent person i midten.jpg|thumb|Vidkun Quisling og Johan B. Hjort, med en ukjent person i midten, ca. 1936.{{Byline|Thomas Neumann/Riksarkivet}}]]

Hjorts økonomiske utredninger var mye rettet mot statens dårlige finanser og politikernes manglende evne til å saldere budsjettunderskuddet. Dette bidro til å svekke Hjorts tiltro til de etablerte borgerlige politikerne. I 1927 gikk Hjort med i [[Fedrelandslaget]], samtidig som han ble valgt inn i [[Aker#Aker herred|Aker]] herredsstyre for [[Høyre]]. Ved stortingsvalget i 1930 arbeidet Hjort aktivt for borgerlig seier, samtidig som han polemiserte sterkt mot det han oppfattet som revolusjonære sider ved [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]]. I et tilsvar til en artikkel [[Edvard Bull d.e.]] hadde i tidsskriftet ''[[Vor Verden]]'' argumenterte Hjort for at man ikke kunne gi regjeringsmakten til et erklært revolusjonært parti selv om det skulle vinne valget, da dette ville være det samme som å innføre «bolsjevismen ad parlamentarisk vei». Hvis ikke Høyre hindret dette, gikk det «som det gjør hvor føreren, han som har ideen og viljen til å hevde den, mangler».<ref>''Fri mann'', side 111</ref>

De borgerlige vant valget i 1930, men den omseggripende økonomiske krisen, [[den store depresjonen]], ble stadig mer alvorlig, og arbeidsløsheten steg. Våren 1931 ledet dette til en stor [[lockout]] fra arbeidsgivernes side. Krisen og det Hjort så som de borgerlige partienes kraftløse svar på den, gjorde at han stilte seg åpen for høyreradikale løsninger.