Redigerer Johan August Sandels (avsnitt)

== General og statsmann ==

I 1810 ble Sandels utnevnt til interrimspresident i krigskollegium og i 1812 ble han sekundsjef for [[Svea livgarde]]. I 1813 ble han forfremmet til generalløytnant og ble beordret til å lede en del av de svenske styrkene i den sjette koalisjonen i sluttkampene mot [[Napoleon]] i Tyskland, hvor han deltok i slagene ved Großbeeren, Dennewitz og [[folkeslaget ved Leipzig]]. Han fulgte deretter nordarméen til Holstein, etter [[Kielfreden|fredsslutningen]] med Danmark-Norge i Kiel i 1814 fortsatte han med sine styrker til Belgia hvor han fikk ansvaret for beleiringen av [[Maastricht]]. 

I juli samme år fikk han kommando over den ene av de to svenske arméene som [[Krigen med Sverige 1814|invaderte Norge]] etter landets forsøk på å erklære seg uavhengig. I 1815 ble han utnevnt til greve og sjef for Krigskollegium, hvorpå han tok avskjed fra stillingen som sjef for Svea livgarde. 

I 1818 ble han utnevnt til en av rikets herrer, general og [[riksstattholder]] i Norge. Dette viktige embete hadde han inntil 1827, hvor han grunnet svekket helse ba seg fritatt. I 1824 ble han utnevnt til feltmarskalk. Johan August Sandels døde i Stockholm 22. januar 1831.

Sandels hadde en imponerende fremtonig, var høyvokst og som soldat var han iherdig og modig, koblet med klokhet og djervhet.<ref>«Till sitt ytre var Sandels reslig och lång samt af ett imponerande utseende. Han var som krigare af outröttlig ihärdighet, af ett kallt och lungt mannamod, i förening med klokhet och djärfhet», fra ''Svensk biografiskt handlexicon''</ref> Johan August Sandels ble gift i 1809 med friherrinne Ulla Elisabet Hermelin og var far til Samuel August Sandels, også han offiser og general.