Redigerer Johan Andreas Lippestad (avsnitt)

== Rettsoppgjøret ==
Lippestad var den eneste av Quislings statsråder som ble tiltalt for medvirkning til tvangsevakueringen. 9. oktober 1941 ble han utnevnt til stedfortredende styresmann for [[Finnmark]] og [[Troms]]. I forkant av rettssaken ble anklagene i forbindelse med tvangsevakueringen ansett som de alvorligste, men da rettssaken åpnet, tonet aktor overraskende Lippestads ansvar ned: «Tiltalte skal ikke være [[syndebukk]] for tyskernes gjerninger», sa han i retten. Det fremstår som om påtalemyndigheten hadde bestemt seg for å fremstille tvangsevakueringen som en tysk operasjon, der Quisling-regjeringens ansvar var minimalt.<ref>Per Kristian Olsen: ''Jevnet med jorden'' (2019), Aschehoug, s. 299-300.</ref>

Dette var i strid med bevismaterialet i saken. Av Lippestads mappe i landssvikarkivet fremgår at nærmere femti norske og tyske vitner ble forhørt og skildret en hensynsløs styresmann som truet folk med dødsstraff hvis de motsatte seg tvangsevakuering. Distrikslegen i [[Hammerfest]] Gustav Vig, forklarte hvordan Lippestad kommanderte alvorlig syke mennesker om bord i overfylte båter, enda Vig hadde forklart at flere som ville ha overlevd, kom til å dø under slik transport. Lippestad kunne også tiltales for drap ut fra sin medvirkning til henrettelsen av stuerten Ragnvald Wærnes<ref>{{Kilde www|url=https://www.fanger.no/persons/13272|tittel=Ragnvald Wærnes - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no|besøksdato=2024-09-22|verk=www.fanger.no}}</ref> i [[Alta]], der Jonas Lie og [[Gard Holtskog]] tvang tre motvillige politimenn til å skyte Wærnes fordi han hadde foreslått at skipet han var om bord i, skulle dra til [[Murmansk]] i stedet for å delta i tvangsevakueringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007090301056?searchText=%22kkerhetspolitiet%22&page=205|tittel=Min ære er troskap : om politiminister Jonas Lie|besøksdato=2024-09-22|forfattere=Sverre Rødder|verk=www.nb.no}}</ref>

I politiavhør hevdet Lippestad at han hadde vært en motstander av evankueringen. Han ankom [[Kirkenes]] sammen med Jonas Lie 9. oktober 1944, men returnerte til Oslo dagen etter for å avgi rapport. Selv hevdet han at dette var for å overtale Quisling til å avlyse evakueringen, og at det bare var i den offisielle delen av møtet han hadde latt som om han støttet prosjektet. Men Lippestads faktiske oppførsel i Nord-Norge under tvangsevakueringen viser en mann som gikk fanatisk inn for oppgaven, parallelt med det han ga uttrykk for i brev og [[telegram]]mer. Under rettssaken fremstilte han tvangsevakueringen som en humanitær redningsaksjon. I tråd med dette la også aktor og [[dommer]] ansvaret for [[katastrofe]]n på tyskerne, for «evakueringen hadde utelukkende til formål å tjene tyske krigsinteresser». Aktor la ikke frem den avslørende telegramutvekslingen mellom Lippestad og [[Alf Whist]], eller det overveldende [[etterforskning]]smaterialet som beviste Quisling-regjeringens aktive involvering i tvangsevakueringen. Dermed ble Lippestad bare dømt for å yte fienden hjelp.<ref>Per Kristian Olsen: ''Jevnet med jorden'' (2019), Aschehoug, s. 300-302.</ref>