Redigerer Joakim Frederik Schouw (avsnitt)

== Folkeopplysning ==
[[Fil:Botanisk-Have-Kbh-190807.jpg|mini|Botanisk have i København som Joakim Frederik Schouw ble direktør for i 1841 {{Byline|Henrik Jessen}}]]
Tiåret 1830–1840 ble av Joakim Frederik Schouw mindre brukt til vitenskapelige studier enn til andre tiltak. Schouw hadde som [[Hans Christian Ørsted]] en trang til å spre sine kunnskaper til allmennheten, og en evne til å gi sine fremstillinger en klar og allment forståelig form. Schouw bidro blant annet som redaktør i ''Dansk Ugeskrift'', dets oppgave var «paa en letfattelig Måde at afhandle de Genstande, der have Interesse for de dannede Klasser af Folket» og «det skulde være et Folkeblad, men ikke et Almuesblad». Schouw forstod å knytte de fleste av datidens fremragende menn til seg som medarbeidere. I bladet opptrådte Schouw som en varm reformator av skoleundervisningen; han kjempet for å innføre naturhistorieundervisning i skolene og for å fjerne den tørrhet og tomhet, som hersket i geografiundervisningen og han har stor fortjeneste i begge henseender.

Som prøve utgav han i 1832 ''Evropa, en letfattelig Naturskildring'', boken ble oversatt til fire forskjellige språk, og i 1833 grep han med glede en idé av Eschricht, å opprette ''Naturhistorisk Forening'', hvis formål var å utbre naturhistoriske kunnskaper hos den dannede del av folket; denne forening virker den dag i dag ved ''populære'' forelesninger. Som foredragsholder utfoldet Schouw en omfattende virksomhet. En mengde av hans foredrag ble senere samlet i en bok, ''Naturskildringer'' (1837), hvis klare, edruelige og fengslende fremstilling stiller dem meget høyt i dansk litteratur og gjør, at man fremdeles kan lese dem med glede. Schouw har utvilsomt hatt stor innflytelse på det danske folkets naturhistoriske oppdragelse.

Schouws liv på 1830-tallet må ha vært meget urolig, mangesidig og anstrengende. Foruten det nevnte holdt han forelesninger ved universitetet og [[Danmarks Tekniske Universitet|Polyteknisk Læreanstalt]], utgav til støtte for dem ''Erindringsord'' over de plantegeografiske riker (1833), den alminnelige plantelære (1837), senere over legeplanter (1843) og over anvendte planter (1844). I 1835 ble han formann for selskabet til havekulturens fremme og redaktør av de 5 første bind av ''Havetidende'', i 1834 medlem av landhusholdningsselskabets skriftkomité, medlem av komiteen om realskolevesenet, medstifter av og i flere år formann for leseselskapet [[Athenæum (leseselskap)|Athenæum]], medstifter av og formann for trykkefrihedsselskabet, og hertil kom så endelig hans politiske liv.

[[Fil:J-F-Schouw-tombstone.JPG|mini|J.F. Schouws gravsten på [[Assistens Kirkegård (København)|Assistens Kirkegård]] i København {{Byline|Hans Henrik Bruun}}]]

Med 1839 trår Schouw inn i et nytt avsnitt av sitt liv. Han oppnådde da å få publisert første del av ''Tableau du climat et de la vegetation de l'Italie'' som inneholder det meteorologiske. Men ønsket om å samle mer materiale, og håpet om å styrke den dårlige helsen, førte ham for tredje gang til Italia, denne gang for egen regning (1839–40), ledsaget av sin svakelige hustru (som døde 1844). Men deretter økte hans embedsgjerning; J.W. Hornemann døde 1841, og Schouw ble direktør for [[Botanisk have i København|Botanisk Have]], professor botanikk og i 1845 medlem av konsistorium. Den botaniske have var i Hornemanns siste, av sykdom trykkede leveår kommet i forfall, og Schouw, som aldri hadde hatt interesse for den «beskrivende» og systematiske botanikk, stod overfor og påtok seg det store arbeidet å revidere havens samling av levende planter, omkring 8&nbsp;000 arter; i 1847 utgav han en fortegnelse over havens planter.

Schouw hadde også på andre måter stor fortjeneste av haven, han ble utgiver av ''[[Flora Danica]]'' sammen med J. Vahl, og han var medstifter av og tok del i nesten alle de skandinaviske naturforskermøter. Dertil kom, at han igjen ble redaktør av ''Dansk Ugeskrift'' (2. Række, 1842–46) og dets fortsettelse, ''Dansk Tidsskrift'' (1847–51). Dette bidro til at han aldri fikk sitt arbeide over Italia ferdig; i løpet av 1840-tallet publiserte han i [[Videnskabernes Selskab]]s publikasjoner og andre steder en rekke spesielle arbeider over Italias nåletrær, lyngplanter, eikefamilien, bjørkefamilien og gressartene, i forhold til utbredelse vannrett og i høyden, men et avsluttende, på fransk utgitt arbeide, siste del av ''Tableau du climat etc.'', klarte han ikke å få fullført. Mot slutten av 1840-tallet deltok han atter livlig i det politiske liv, men i 1850 trakk han seg tilbake herfra og fra andre tillitsverv. Han var plaget av sykdom, men han fortsatte dog å virke som universitetslærer, inntil han etter søknad fikk avskjed fra stillingen 1. april 1852. Men allerede 28. april samme år endte hans virksomme liv, i hvilket han hadde opparbeidet seg allmenn aktelse og hengivenhet, endog hos politiske motstandere.

Schouw hørte vel ikke til universitetslærerne av første rang; han hadde ikke noen henrivende eller begeistrende veltalenhet, men i hans skrift som i hans tale var det en velgjørende ro og klarhet, koblet med mildhet og elskverdighet. [[Anders Sandøe Ørsted|A.S. Ørsted]] uttalte i 1836 om ham: ''Man ser her en mærkelig Forening af dyb videnskabelig Forskning i Fag, der synes at ligge fjernt fra det statsborgerlige liv, og praktisk brugbarhed i en af de mest betydende stillinger for det statsborgerlige Livs Udvikling''. Den 28. april 1857, femårsdagen etter hans død, reiste venner hans byste på Frue Plads; datoene på sokkelen betegner åpningsdagen for den 1. Roskilde Stænderforsamling og for [[Danmarks grunnlov|grundloven]]s vedtakelse, en bøkegren og en pinjegren viser til botanikeren. Schouw fikk i 1847 tittel av [[etatsråd]] og ble i 1849 [[Dannebrogordenen|Kommandør av Dannebrog]].