Redigerer Jiangsu (avsnitt)

== Historie ==
=== Den kinesiske antikken ===
[[Fil:WuJar.jpg|thumb|Krukke fra kongedømmet [[Wu (de tre riker)|Wu]] i [[De tre rikers tid]].]]
De tidligste kinesiske riker strakte seg ikke så langt sørøstover at de omfattet det område som i dag er Jiangsu. Det lå utenfor den kinesiske sivilisasjons vugge, som stod i det nordvestre [[Henan]].

I Jiangsu bodde de i kinesiske øyne «barbariske» folk som de kalte [[huaiyi]] (淮夷). Under [[Zhou-dynastiet]] ble det en mer hyppig kontakt mellom dem og kineserne. Etter hvert oppstod staten [[Wu (stat)|Wu]] i det sørlige Jiangsu (sentrert om ''Gusu'', som nå heter [[Suzhou]]) som vasallstat under Zhou-dynastiet. Den var en av mange hundre slike småstater i de områder som utgjør dagens nord- og sentral-Kina.

Mot slutten av [[vår- og høstannalenes tid]] ble Wu en nokså mektig stat, under kong [[Helu av Wu]], og klarte i [[484 f.Kr.]] å beseire staten [[Qi (Shandong)|Qi]], en mektig stat lenger nord, i dagens [[Shandong]]. Med dette ble Wu en av de statene med best utsikter til å vinne overherredømmet over hele området. Men slik gikk det ikke; i [[473 f.Kr.|473]] ble Wu underkuet av staten [[Yue (stat)|Yue]], som hadde vokst seg sterk i sør, i det som i dag er provinsen [[Zhejiang]]. Yue ble i sin tur nedkjempet av staten [[Chu (stat)|Chu]] lenger vest, i [[333 f.Kr.|333]]. Til slutt feide staten [[Qin (stat)|Qin]] unna alle de gjenværende statene, og samlet Kina som én nasjon i [[221 f.Kr.]] i sitt [[Qin-dynastiet|Qin-dynasti]].

Under [[Han-dynastiet]] (206 f.Kr. – 220 e.Kr.), som gav Kina sin første gullalder, var Jiangsu-området et noe akterutseilt utkantsområde, ettersom det (ned unntak av sin nordvestlige spiss) lå godt unna [[den nordkinesiske slette]] der tingene skjedde. Jiangsu ble den gang administrert som to ''[[zhou (politisk enhet)|zhou]]'' (provinser): Xuzhou i nord, og Yangzhou i sør. Selv om det sørlige Jiangsu etter hvert ble til kongedømmet [[Wu (de tre riker)|Wu]] (ett av [[de tre rikers tid|de tre riker]] fra 222 til 280 e.Kr.), skulle ikke området få noen fremtredende betydning innen invasjonen av nordlige nomader under [[Jin-dynastiet (265-420)|det vestlige Jin-dynastiet]], fra 300-tallet av. For etter hvert som de nordlige nomadefolkene etablerte kongedømmer i de kinesiske områdene nord for Jiangsu, flyktet etnisk [[han-kinesere|hankinesiske]] aristokrater sørover og konsoliderte seg i det flyktningeriket som ble [[det østlige jin-dynastiet]] i [[317]], med sin hovedstad i [[Nanjing|Jiankang]] (det moderne ''Nanjing''). Fra da av og frem til [[581]] (en periode kjent som [[sør- og norddynastienes tid]]) ble Nanjing i det sørlige Jiangsu base for i alt fire overveiende hankinesiske dynastier som stod i mot de nordligere «barbariske» (men stadig mer [[sinifisering|sinifiserte]]) dynastier. I denne tiden var det nordlige Jiangsu et slags bufferområde mellom nord og sør. Til å begynne med var det del av de sørlige dynastier, men ettersom de nordlige tiltok i styrke ble det omvendt.

=== Middelalderen ===
[[Fil:SuzhouNorthTemplePagoda.jpg|thumb|[[Beisipagoden]] i [[Suzhou]], bygd mellom 1131 og 1162 under [[Song-dynastiet]] (med senere renovasjoner), 76 meter høy.]]
I 581 ble Kina gjenforent, og under [[Tang-dynastiet]] (618 til 907) fikk landet nok en gullalder. Igjen må det sies at Jiangsu ikke skilte seg ut som særlig betydningsfullt. Det var først under [[Song-dynastiet]], som så fremveksten av en større og mer velstående merkantil sosial klasse og man fikk en gryende [[markedsøkonomi]] i Kina, at det sørlige Jiangsu fremstod som et viktig handelsområde. Fra da av ble det sørlige Jiangsu, og særlig de større byer [[Suzhou]] og [[Yangzhou]], selve sinnbildet på den overflod og luksus som Kina på sitt rikeste representerte. Dette har langt på vei holdt seg, selv om det nå er [[Shanghai]] som gjerne assosieres med det velstående Kina. Shanghai var del av det sørlige Jiangsu inntil byen mot slutten av 1900-tallet ble utskilt som egen enhet.

[[Jursjenerne]]s [[Jin-dynastiet (1115–1234)|Jin-dynasti]] tok kontroll over Nord-Kina i [[1127]], og elven [[Huai He]], som da rant gjennom det nordlige Jiangsu for å nå [[Østkinahavet]], ble grensen mellom nord (under Jin) og sør, under [[det sørlige Song-dynasti]].

=== Ming og Qing ===
[[Fil:Heavenly king's throne.jpg|thumb|Tronen til den himmelske konge [[Hong Xiuquan]] ([[Taipingopprøret|Taiping-Kina]]) i [[Nanjing]].]]
[[Mongolene]] hadde kontroll over Kina på 1200-tallet. De ble avløst av [[Ming-dynastiet]], som i [[1368]] utdrev de mongolske okkupanter. Til å begynne med henla Ming-dynastiet hovedstaden til [[Nanjing]]. Men etter at Zhu Di ([[Yongle-keiseren]]) kom til makt ved et kupp, ble hovedstaden flyttet til [[Beijing]], langt i nord. (Byenes navn gjenspeiler dette den dag i dag: «Nanjing» betyr «sørlig hovedstad», og  «Beijing» betyr «nordlig hovedstad». Hele det som nå er Jiangsu og naboprovinsen [[Anhui]] beholdt imidlertid sin særstatus som territorium direktestyrt av sentralregjeringen (i motsetning av en provinsregjering), og ble kalt Nanzhili (南直隸, «sørlig direktestyrt»). Det sørlige Jiangsu forble et viktig handelsområde; noen historikere mener å se i områdets blomstrende tekstilindustri en begynnende industrialisering, mange hundreår før [[den industrielle revolusjon]] i [[Europa]]. Men hvordan dette enn nå er; denne utviklingen ble avbrutt før en industrialisering virkelig fant sted.

[[Qing-dynastiet]] endret direktestyret ved å omgjøre Nanzhili til provinsen [[Jiangnan]]. Etter kort tid, i [[1666]], ble så provinsen delt i to; Jiangsu og Anhui. Det var da at Jiangsu fikk omtrent de grenser provinsen har i dag. Opp gjennom det tidlige og mellomste Qing fortsatte det sørlige Jiangsus fremgang, og etter hvert ble Shanghai mer og mer fremtredende. Byens store gjennombrudd henger imidlertid sammen med vestmaktenes inntreden (og inntrengning) i det sene Qing, fra midten av [[1800-tallet]].

Det sørlige Jiangsu spite også en nøkkelrolle under [[Taipingopprøret]] (1851–1864). Denne antagelig verdens blodigste borgerkrig begynte langt sør i landet, men flere av de blodige slagene og massakrene skjedde nettopp i landskapene rundt [[Yangtze]]flodens nedre løp, og det var i Nanjing taipingerne etablerte sin hovedstad i [[1853]] – de kalte byen ''Tianjing'' (天京, «himmelsk hovedstad»).

=== Jiangsu etter 1911 ===
[[Fil:Chinese_killed_by_Japanese_Army_in_a_ditch,_Hsuchow.jpg|thumb|Grøftegrav under [[Nanjingmassakren]].]]
[[Republikken Kina]] ble etablert i [[1912]], men klarte ikke umiddelbart å skape noe enhetsstyre. Landet ble revet opp av stridende [[krigsherre]]r. Jiangsu skiftet hender flere ganger, men i april [[1927]] klarte [[Chiang Kai-shek]] å etablere sin regjering i Nanjing; han klarte deretter raskt å bruinge det aller meste av Kina under sin kontroll.

Men i [[1937]] utbrøt [[den annen sino-japanske krig]], og den rammet det sørlige Jiangsu hardt. Ødeleggelsene var store da japanerne erobret Shanghai, og enda verre ble det da de den [[13. desember]] [[1937]] ionntok Nanjing. I tre måneder pågikk det som skulle bli en av japanernes mest omfattende krigsovergrep, nemlig [[Nanjingmassakren]].

Nanjing ble etterpå regjeringssete [[Wang Jingwei]] og hans [[Wang Jingweis regjering|kollaborerende pro-japanske regjering]] som styrte i det japanskokkuperte Øst-Kina frem til krigsslutt i 1945.

Etter krigen ble Nanjing igjen sete for Republikken Kina. [[Den kinesiske borgerkrig]] mellom republikken og kommunistene brøt ut på nytt, og etter viktige kommunistiske seirer i nord i [[Mandsjuria]] ble Jiangsu en viktig krigsskueplass. De avgjørende slagene under [[Huaihaifelttoget]] ble utkjempet i det nordlige Jiangsu. Den endte med [[Kuomintang]]styrkenes nederlag, og kommunistene ble istand til å krysse Yangtze og innta Nanjing. Kuomintang flyktet sørover og endte til slutt opp på [[Taiwan]]. Der etablerte de sin midlertidige – men nokså varige – regjeringshovedstad i [[Taipei]], men holdt fast ved at den formelle og rettelige hovedstad var Nanjing.

Etter den kommunistiske seier på [[Fastlands-Kina|fastlandet]] ble hovedstaden igjen flyttet til [[Beijing]]. Nanjing ble redusert til provinshovedstad for Jiangsu.

De økonomiske reformer som skjøt fart under [[Deng Xiaoping]]s lederskap fokuserte opprinnelig på Sør-Kina, og Jiangsu kom da en stund i skyggen. Men fra tidlig i [[1990-årene]] kom også reformpolitikken for fullt inn i  Jiangsu. To byer som (foruten det fradelte Shanghai) som opplevde en særlig vekst, var Suzhou og [[Wuxi]]; Nanjing – som også opplevde sterk vekst – ble relativt sett akterutseilt. Men den store forskjellen er likevel mellom det rike sørlige Jiangsu og det mer moderat blomstrende nordlige Jiangsu.