Redigerer Jevndøgn (avsnitt)

== Heliosentrisk syn på årstidene ==
Jordens [[årstid]]er kommer av at jordens rotasjonsakse ikke er vinkelrett på baneplanet. Jordaksen heller med en vinkel på omtrent 23,44° fra baneplanet; denne hellingen kalles [[aksehelning]]en. Det følger av dette at halve året (det vil si fra rundt 20.&nbsp;mars til rundt 22.&nbsp;september) heller den nordlige halvkule mot solen, med maksimal helling rundt 21.&nbsp;juni, mens den andre halvdelen av året har den sydlige halvkule denne æren, med maksimum rundt 21.&nbsp;desember. Ved jevndøgnet er både Nordpolen og Sydpolen akkurat på [[terminator]]en og dag og natt deles likt mellom halvkulene.

[[#Dagens lengde ved jevndøgn|Tabellen over]] gir datoene og klokkeslettene for jevndøgn og [[solverv]] over mange år. Noen få anmerkninger kan gis om jevndøgnene:

* Fordi solen er kuleformet snarere enn et enkelt punkt tar den faktiske kryssingen av solen over ekvator omtrent 33&nbsp;timer.
* Ved jevndøgnene foregår endringen av dagens og nattens lengde fortest. Ved polene markerer jevndøgnet starten på overgangen fra 24&nbsp;timer natt til 24&nbsp;timer dagslys. [[Longyearbyen]] på [[Svalbard]], som ligger langt nord for den [[nordlige polarsirkel]]en, får 15&nbsp;minutter ekstra dagslys hver dag rundt vårjevndøgn, mens for [[Singapore]], som ligger svært nær ekvator, er endringen i dagslys bare 4 sekunder.
* Det er 94&nbsp;dager fra sommersolverv til høstjevndøgn, men bare 89&nbsp;dager fra vintersolverv til vårjevndøgn. Årstidene er ikke av lik lengde, på grunn av jordens variable hastighet i sin bane rundt solen.
* Tidspunktene for jevndøgnene er ikke faste, men faller omtrent seks timer senere hvert år, og beløper seg til en hel dag hvert fjerde år. De nullstilles av skuddårene. [[Den gregorianske kalenderen]] er konstruert for å følge årstidene så nøyaktig som det er praktisk, som er ganske godt, men ikke helt perfekt.
* Mindre uregelmessigheter i tidene blir forårsaket av [[perturbasjon]]er av månen og de andre planetene.
* For tiden er de vanligste jevndøgns- og solvervdatoene 20.&nbsp;mars, 21.&nbsp;juni, 22.&nbsp;september og 21.&nbsp;desember; fireårs-gjennomsnittet vil sakte skyve dem til tidligere tidspunkter i kommende år. Forskyvningen blir en hel dag over en periode på rundt 70&nbsp;år (hovedsakelig kompensert av hundreårs-skuddårsregelen i den gregorianske kalenderen). Dette betyr også at i mange år på 1900-tallet var datoene 21.&nbsp;mars, 22.&nbsp;juni, 23.&nbsp;september og 22.&nbsp;desember mye mer vanlige, så gamle bøker presenterer (og eldre mennesker husker kanskje fortsatt) disse datoene.
* Merk at tidene er gitt i [[Koordinert universaltid|UTC]] (omtrentlig tiden ved [[Greenwich]]), og ignorerer sommertid. Mennesker som bor lengre øst (Asia og Australia), som på grunn av tidssonen har klokker som viser mer, vil oppleve at årstidene tilsynelatende starter senere; for eksempel inntraff et jevndøgn for [[Tonga]] (UTC+13) 24.&nbsp;september&nbsp;1999, en dato som ikke dukker opp igjen før i 2103. På den annen side kan mennesker langt mot vest (Amerika) som har klokker som viser mindre, oppleve et jevndøgn så tidlig som 19.&nbsp;mars.
* Et eksempel på et ekstremt ''tidlig'' vårjevndøgn vil opptre 19.&nbsp;mars&nbsp;2096 kl.&nbsp;15:02 norsk tid. Tilsvarende opptrådte et ekstremt ''sent'' vårjevndøgn den 21.&nbsp;mars&nbsp;1903 kl.&nbsp;20:15 norsk tid. Dato og tidspunkt i den østligste tidssonen var da 22.&nbsp;mars kl.&nbsp;07:15.