Redigerer Jethro Tull (avsnitt)

===De tre første albumene 1968–70===
Bandet fikk en del opptredener på Marquee Club. Jethro Tull hadde voksende popularitet, og til slutt fikk de spilt inn en single, «Aeroplane» (Anderson, Cornick)/«Sunshine Day» (Abrahams). Deres manager hadde feilaktig oppgitt navnet Jethro Toe, og singelen ble gitt ut under det navnet.<ref name="marquee">[http://www.themarqueeclub.net/jethro-tull Jethro Tull]   {{Wayback|url=http://www.themarqueeclub.net/jethro-tull |date=20110719175356 }} - The Marquee Club (udatert)</ref><ref>Side 29-30, Nodden</ref> Den voksende populariteten gjorde også at bandet fikk fast plass på fredager på Marquee Club.<ref name="marquee" />

Gjennombruddet for Jethro Tull var Sunbury Jazz and Blues Festival i Kempton Park i London. De spilte for omtrent {{formatnum:80000}} publikummere med stor suksess. Det var også rundt da det gikk et rykte at Anderson, som gikk rundt i en stor frakk faren hadde gitt ham, sto på ett ben da han spilte fløyte. Anderson gjorde ikke det til da, men gjorde det til del av rutinen til bandet for å gjøre fans og presse fornøyd.<ref>Side 31-32, Nodden</ref>

I 1968 ble deres første album spilt inn. Albumet ble kalt ''[[This Was]],'' delvis på grunn av Andersons oppfatning at musikken på dette albumet allerede tilhørte fortiden til Jethro Tull, musikken slik den var da de startet opp. Jethro Tull var med dette albumet et sted imellom et tradisjonelt bluesband og et progressivt band.<ref>Side 34-35, Nodden</ref> Abrahams spilte en stor rolle i utformingen av albumet, men han ga seg etter ''This Was'' som følge av en kokurranse om lederskap i bandet, og det faktum at Abrahams ville spille ren blues og holde seg i Luton/London, mens Anderson hadde andre ambisjoner.<ref>[http://www.allmusic.com/artist/mick-abrahams-mn0000476227 Mick Abrahams] - Allmusic.com</ref> Abrahams dannet bandet [[Blodwyn Pig]]. Bandet prøvde å få tak i [[Tony Iommi]] fra bandet [[Black Sabbath|Earth]], men det gikk dårlig, da Iommi ble skremt av all den interne kranglingen.<ref>Side 38-39 Nodden</ref>

Med Anderson som sjef beveget Jethro Tull seg i en mer folk-orientert retning. Ettersom Abrahams hadde dratt, måtte Anderson også ta over som låtskriver. I mellomtiden hadde Jethro Tull blitt stadig mer kjent, og både [[Paul McCartney]] og [[Charlie Watts]] hadde lagt merke til dem. De ble derfor invitert med på ''[[The Rolling Stones Rock and Roll Circus]],'' der Anderson sang og spilte fløyte, og resten av bandet, da fortsatt med Iommi, mimet. 

Med Abrahams og Iommi ute, overtok Martin Barre som ny gitarist.

Etter albumet og med Martin Barre i bandet ble Tull stadig mer aktive. De hadde en turné i Nord-Amerika fulgt av en i Irland og England og så tilbake til Nord-Amerika, der de bestemte seg for å takke nei til å delta på [[Woodstockfestivalen]]. 

Etter turnévirksomheten gikk bandet i 1969 i studio og spilte inn albumet ''[[Stand Up]].'' Det skilte seg fra debutalbumet, med langt mer inspirasjon fra folkemusikk, fra samtidige bluesrockere som [[Led Zeppelin]] og med mye mer eksperimentering både innen tekst og instrumentering. Det var særlig her at Andersons fløytespill tok  overhånd. I sanger som «Nothing is Easy» og «A New Day Yesterday» lot han fløyten kopiere gitarriff, mens den blues-modifiserte «Bouree» (egentlig skrevet av [[Johann Sebastian Bach]]) hadde en mer melodisk vri. Albumet ble en øyeblikkelig suksess, og ''Stand Up'' gikk til topps i Storbritannias albumliste.

Manager Terry Ellis ville ha en hit, og ba Anderson skrive en. Anderson var lite begeistret for tanken, men tok utfordringen, og sa at han skulle greie det på et par timer, «Slik man gjør». Han skrev «[[Living in the Past (sang)|Living in the Past]]», som av flere grunner ikke burde ha blitt en hit. For det første gikk den i 5/4. For det andre innledet den med bass og fløyte i stedet for gitar eller sang. For det  tredje var den sterkt kritisk til post-Beatles-hippie-bevegelsen.<ref>[http://www.ft.com/intl/cms/s/0/07dd1ba4-da3a-11e5-a72f-1e7744c66818.html The Life of a Song, 'Living in the Past'] - Financial Times, 8. april 2016, hentet 15. mai 2016</ref> Sangen ble gitt ut som single, deres tredje etter «Sunshine» og «Love Story», en promotion-single i anledning ''This Was''.

Sangen ble tatt opp etter, men sluppet før, ''Stand Up''. Til tross, eller på grunn av, det uvanlige taktskiftet ble sangen en hit, og endte opp på 3.-plass på hitlistene, noe Tull aldri gjentok.

Suksessen med både albumet og singelen i 1969 hadde ført til at de opptrådte på «Top of the Pops». Det neste prosjektet var albumet ''[[Benefit]]'' i 1970. Bandet fortsatte her utviklingen vekk fra blues og over til folk rock.<ref>[http://www.allmusic.com/album/benefit-mw0000190472 Benefit] - Allmusic.com, hentet 15. mai 2016</ref> Noe av tilbakemeldingen fra det forrige albumet var at de lød som studiomusikere, og ikke som et band. I ''Benefit'' var Jethro Tull mer samkjørt. Samtidig var albumet mer komplekst, ambisiøst og til tider barokt enn begge de tidligere albumene.<ref>[http://ultimateclassicrock.com/jethro-tull-benefit/ Benefit] - Ultimate Classic Rock, 20. april 2015, hentet 15. mai 2016</ref>

Albumet ble en ny suksess, tross tilbakemelding fra Rolling Stone Magazine og Robert Christgau.<ref>[http://www.rollingstone.com/music/albumreviews/benefit-19700806 Benefit] - Rolling Stone Magazine, 6. august 1970, hentet 15. mai 2016</ref><ref>[http://robertchristgau.com/get_artist.php?name=jethro+tull Jethro Tull] - Robertchristgau.com (udatert), hentet 15. mai 2016</ref> Bandet hadde brukt John Evans som session-musiker på keyboards mens Anderson spilte fløyte og sang. Under den påfølgende turneen ble Evans offisielt medlem av bandet. Jethro Tull var ofte hovedattraksjonen på store arenaer. Samtidig ble det gnisninger, og i desember 1970, da turneen var over, sluttet Glenn Cornick og dannet sitt eget band, Wild Turkey.<ref>[http://jethrotull.com/?portfolio=benefit Benefit] - Jethro Tulls hjemmeside</ref>