Redigerer Jesus Kristus (avsnitt)

=== Kanoniske evangelier ===
De fire [[kanoniske evangelier]] ([[Matteusevangeliet|Matteus]], [[Markusevangeliet|Markus]], [[Lukasevangeliet|Lukas]] og [[Johannesevangeliet|Johannes]]) er de fremste kildene til Jesu liv og budskap.<ref name="Britannica" /> Andre deler av Det nye testamente inneholder også henvisninger til viktige deler av hans liv, som [[det siste måltid]] i 1 Korinterbrev 11,23.{{sfn|Blomberg|2009|pp=441–42}}<ref name=Fahlbusch52 />{{sfn|Evans|2003|pp=465–77}} [[Apostlenes gjerninger]] (Apg 10,37–38; Apg 19) refererer til Jesu tidlige forkynnergjerning og dens forventning av [[døperen Johannes]].<ref name="Bruce1988">{{cite book|title=The Book of the Acts|url=https://archive.org/details/bookofacts00bruc|first=Frederick F.|last= Bruce|year= 1988| isbn= 978-0-8028-2505-6 |page= [https://archive.org/details/bookofacts00bruc/page/362 362] |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing}}</ref>{{sfn|Rausch|2003|p=77}} {{Bibelvers|Apg 1,1–11}} sier mer om Jesu himmelfart (også nevnt i [[1 Timoteus]] 3,16) enn de kanoniske evangeliene gjør.{{sfn|Evans|2003|pp=521–30}} I de [[Paulus' brev#Autentisitet|ubestridte paulinske brev]], som ble forfattet før evangeliene, siteres Jesu ord og instruksjoner flere ganger (1 Korinterbrev 7,10–11; 9,14; 11,23–25; 2 Korinterbrev 12,9).{{efn|Powell skriver: «[Paulus] siterer Jesu ord og instruksjoner et par steder (1 Kor 7,10–11; 9,14; 11,23–25; 2 Kor 12,9; cf. Apg 20,35), men for det meste viser han lite interesse i detaljene rundt Jesu jordiske liv og gjerning.»<ref>{{cite book|last1=Powell|first1=Mark A.|title=Introducing the New Testament|url=https://archive.org/details/introducingnewte00powe|date=2009|publisher=Baker Academic|page=[https://archive.org/details/introducingnewte00powe/page/248 248]}}</ref>}}

Visse [[tidligkristne]] grupper hadde egne beskrivelser av Jesu liv og lære som ikke er å finne i Det nye testamente. Dette inkluderer evangeliene etter [[Thomasevangeliet|Thomas]], [[Peterevangeliet|Peter]] og [[Judasevangeliet|Judas]], samt [[Jakobs hemmelige bok]] og andre [[nytestamentlige apokryfer]]. De fleste forskere konkluderer at disse ble forfattet mye senere og at de er mindre troverdige enn de kanoniske evangelier.{{sfn|Brown|1997|pp=835–40}}<ref>{{cite book|last1=Evans|first1=C.A.|title=Exploring the Origins of the Bible|date=2008|publisher=Baker Academic|page=154}}</ref><ref>{{cite book|last1=Keener|first1=Craig S.|title=The Historical Jesus of the Gospels|date=2009|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|page=56}}</ref>

De kanoniske evangeliene består av fire beretninger, hver skrevet av forskjellige forfattere. Evangelieforfatterne er alle anonyme, og blir etter tradisjonen tilskrevet de [[fire evangelister]], hver med nære bånd til Jesus:<ref name="5GIntro">{{cite book|first1=Robert W.| last1= Funk |first2= Roy W.|last2= Hoover |title = The Five Gospels |publisher= Harper |year= 1993 |p=3}}</ref> Markus av Johannes Markus, en tilknyttet Peter;<ref name = "May Metzger Mark"/> Matteus av en av Jesu disipler;<ref name = "5GIntro"/> Lukas av en kompanjong av Paulus nevnt i et par brev;<ref name = "5GIntro"/> og Johannes av en annen av Jesu disipler,<ref name = "5GIntro"/> den «elskede disippel».{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=John, St.}}

Et viktig aspekt av evangeliestudiet er hvilken [[litterær sjanger]] de utgjør. Sjanger er «en nøkkelkonvensjon som styrer både komposisjonen og tolkningen av skriftene».<ref>Burridge, R. A. (2006). Gospels. In J. W. Rogerson & Judith M. Lieu (Eds) ''The Oxford Handbook of Biblical Studies''. Oxford: Oxford University Press. s. 433</ref> Hvorvidt evangelieforfatterne hadde som mål å skrive romaner, myter, historier eller biografier har enorm innvirkning på hvordan de bør tolkes. Visse nylige studier foreslår at evangeliesjangeren bør befinne seg innen sjangeren av [[Biografi|oldtidsbiografier]].<ref>Talbert, C. H. (1977). ''What is a Gospel? The Genre of the Canonical Gospels''. Philadelphia: Fortress Press.</ref><ref>Wills, L. M. (1997). ''The Quest of the Historical Gospel: Mark, John and the Origins of the Gospel Genre''. London: Routledge. s. 10.</ref><ref>Burridge, R. A. (2004). ''What are the Gospels? A Comparison with Graeco-Roman Biography''. rev. updated edn. Grand Rapids, Michigan: Eerdmans.</ref> Dog ikke uten kritikere,<ref>e.g. Vines, M. E. (2002). ''The Problem of the Markan Genre: The Gospel of Mark and the Jewish Novel''. Atlanta: Society of Biblical Literature. s. 161–62.</ref> er standpunktet at evangeliene er en form for oldtidsbiografi konsensus i dag blant forskere.<ref>{{cite book|author=Graham N. Stanton|title=Jesus and Gospel|url=https://books.google.com/books?id=A7wNGMrAiD0C|date=8. juli 2004|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-00802-0|page=192}}</ref><ref>{{cite book|author1=J. W. Rogerson|author2=Judith M. Lieu|title=The Oxford Handbook of Biblical Studies|url=https://books.google.com/books?id=eKZYMifS1fAC|date=16. mars 2006|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-925425-5|page=437}}</ref>

Ikke alt i de nytestamentlige evangeliene anses som historisk troverdig.{{sfn|Sanders|1993|p=3}} Syn spenner fra at de er [[Bibelsk ufeilbarlighet|ufeilbarlige]] beskrivelser av Jesu liv,{{sfn|Grudem|1994|pp=90–91}} til at de gir lite historisk informasjon om hans liv utenom det grunnleggende.{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=117–25}}{{sfn|Ehrman|1999|pp=22–23}} Ifølge bred vitenskapelig konsensus er de [[synoptiske evangelier]] (Matteus, Markus og Lukas), og ikke Johannes, de mest troverdige kildene til informasjon om Jesus.{{sfn|Sanders|1993|p=71}}{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=17–62}}<ref name=Britannica/>

Ifølge [[Markus-prioriteten]] var det første evangeliet til å forfattes Markusevangeliet (skrevet 60–75 e.Kr.), etterfulgt av Matteusevangeliet (65–85 e.Kr.), Lukasevangeliet (65–95 e.Kr.), og Johannesevangeliet (75–100 e.Kr.).<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=l2sloGWzzV8C&pg=PA58#v=onepage&q&f=false | title=Can We Trust the Gospels?: Investigating the Reliability of Matthew, Mark, Luke, and John | publisher=Crossway | year=2007 | page=58 | isbn=978-1-4335-1978-9 |first= Mark D. |last= Roberts}}</ref> Videre er mange forskere enige i at forfatterne bak Matteus- og Lukasevangeliet benyttet Markusevangeliet som kilde til sine evangelier. Matteus og Lukas deler også innhold som ikke er å finne i Markusevangeliet. For å forklare dette tror mange forskere at i tillegg til Markusevangeliet ble en annen kilde (ofte kalt «[[Q-kilden]]») brukt av de to forfatterne.{{sfn|Licona|2010|pp=210–21}}

Matteus-, Markus- og Lukasevangeliet er kjent som de synoptiske evangelier, fra det greske ''σύν'' (''syn'', «sammen») og ''ὄψις'' (''opsis'', «syn»).<ref name= Synoptic/><ref name=Synoptic2/><ref>{{OED|synoptic}}</ref> De er like i innhold, narrativt arrangement, språk og paragrafstruktur.<ref name= Synoptic>{{cite book|title=New Testament Theology|first=Paul |last=Haffner|year=2008 |isbn= 978-88-902268-0-9 |page= 135}}</ref><ref name=Synoptic2>{{cite book|title=A Guide to the Gospels|first=W. Graham|last= Scroggie |year=1995 |isbn= 978-0-8254-9571-7 |page= 128 |publisher=[[Kregel Publications]]}}</ref> Forskere er generelt sett enige i at det er umulig å finne noe direkte litterært forhold mellom de synoptiske evangeliene og Johannesevangeliet.<ref name=Moloney3 >{{cite book|title=The Gospel of John|url=https://archive.org/details/gospelofjohn0004molo|first1=Francis J.|last1= Moloney |first2= Daniel J.|last2= Harrington |year=1998| isbn= 978-0-8146-5806-2 |page= [https://archive.org/details/gospelofjohn0004molo/page/3 3] |publisher=Liturgical Press}}</ref> Selv om rekkefølgen til visse hendelser (som Jesu dåp, [[Kristi forklaring|forklaring]], korsfestelse og interaksjon med apostlene) er felles blant de synoptiske evangeliene, så opptrer hendelser som forklaringen ikke i Johannesevangeliet, som også står ut i andre saker, som [[Tempelrenselsen]].<ref>{{cite book|last=Ladd|first=George E.|title=A Theology of the New Testament|year=1993|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|isbn=978-0-8028-0680-2|page=251|url=https://books.google.com/books?id=eIdkM00EdlAC&pg=PA251#v=onepage&q&f=false}}</ref>

{| class="wikitable" style="font-size: 89%"
|-
! Jesus i de synoptiske evangeliene !! Jesus i Johannesevangeliet
|-
| Begynner med Jesu dåp eller jomfrufødsel.<ref name = "5GIntro"/> || Begynner med skapelsen, uten fødselshistorie.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Døpes av døperen Johannes.<ref name = "5GIntro"/> || Dåpen forutsettes men nevnes ikke.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Lærer i lignelser og aforismer.<ref name = "5GIntro"/> || Underviser med lange, komplekse resonnement.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Lærer hovedsakelig om Guds rike, og lite om han selv.<ref name = "5GIntro"/> || Lærer hovedsakelig og utfyllende om seg selv.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Taler for de fattige og undertrykte.<ref name = "5GIntro"/> || Sier lite eller ingenting om de fattige eller undertrykte.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Bedriver djevelutdrivelse.{{sfn|Witherington|1997|p=113}}||Bedriver ikke djevelutdrivelse.{{sfn|Witherington|1997|p=113}}
|-
| Deltar i én påskefestival.<ref name="numPassover">{{cite book|last1=Metzger|first1=Paul L.|title=The Gospel of John: When Love Comes to Town|date=2010|publisher=InterVarsity Press|page=281|url=https://books.google.com/books?id=5FOeAjGFpGEC&pg=PA281#v=onepage}}</ref> || Deltar i tre eller fire påskefestivaler.<ref name="numPassover"/>
|-
| Tempelrenselsen finner sted sent.<ref name = "5GIntro"/> || Tempelrenselsen finner sted tidlig.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Jesus innleder en ny pakt med et siste måltid.<ref name = "5GIntro"/> || Jesus vasker sine disiplers føtter.<ref name = "5GIntro"/>
|}
De synoptiske evangelier vektlegger ulike deler av Jesus. I Markusevangeliet er Jesus [[Guds Sønn]], hvis mektige virke viser tilstedeværelsen av [[Guds rike]].<ref name="May Metzger Mark"/> Han er en utrettelig mirakelarbeider, tjener av både Gud og mennesket.<ref name="ThompsonPortraits">Thompson, Frank Charles. The Thompson Chain-Reference Bible. Kirk bride Bible Co & Zondervan Bible Publishers. 1983. s. 1563–64.</ref> Dette evangeliet dokumenterer få av Jesu ord og lærer.<ref name = "May Metzger Mark"/> Matteusevangeliet vektlegger at Jesus er oppfyllelsen av Guds vilje slik åpenbart i Det gamle testamente, og at han er Kirkens herre.<ref name = "May Metzger Matthew">May, Herbert G. and Bruce M. Metzger. The New Oxford Annotated Bible with the Apocrypha. 1977. "Matthew" s. 1171–12.</ref> Han er «[[Davids hus|Davids sønn]]», en «konge» og Messias.<ref name="ThompsonPortraits"/>{{sfn|McGrath|2006|pp=4–6}}<ref name="Ehrman Jesus became God"/> Lukas fremstiller Jesus som den guddommelig-menneskelige frelseren som viser medlidenhet til de trengende.<ref name = "May Metzger Luke">May, Herbert G. and Bruce M. Metzger. The New Oxford Annotated Bible with the Apocrypha. 1977. "Luke" s. 1240–85.</ref> Han er syndernes og tollernes venn, kommet for å oppsøke og frelse de tapte.<ref name="ThompsonPortraits"/> Dette evangeliet inneholder Jesu mest elskede lignelser, som [[den gode samaritaner]] og [[den tapte sønn]].<ref name = "May Metzger Luke"/>

Forordet til Johannesevangeliet identifiserer Jesus som inkarnasjonen av det guddommelige ord ([[Logos (kristendom)|Logos]]).<ref name = MayMetzgerJohn>May, Herbert G. and Bruce M. Metzger. The New Oxford Annotated Bible with the Apocrypha. 1977. "John" s. 1286–318.</ref>
Som Ordet var Jesus evig tilstedeværende med Gud, aktiv i all skapelse, og kilde til menneskehetens moralske og åndelige natur.<ref name = MayMetzgerJohn/> Jesus er ikke bare større enn noen tidligere menneskelig profet, men større en noen profet kunne være. Han taler ikke bare Guds Ord; han er Guds Ord.{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}} I Johannesevangeliet åpenbarer Jesus sin guddommelige rolle offentlig. Her er han Livets brød, Verdens lys, Den sanne vinranke, samt mer.<ref name="ThompsonPortraits"/>

Generelt sett viste de nytestamentlige forfattere lite interesse i en absolutt kronologi for Jesus, eller i å synkronisere hendelser i hans liv med tidens sekulære historie.{{sfn|Rahner|2004|pp=730–31}} Slik fastslått i Johannesevangeliet ({{Bibelvers|Joh 21,25}}) hevder ikke evangeliene å gi en utført liste over hendelser i Jesu liv.<ref>{{cite book|title=Christology: A Biblical, Historical, and Systematic Study of Jesus|url=https://archive.org/details/christologybibli00sjge|last=O'Collins|first=Gerald|year= 2009 |isbn= 978-0-19-955787-5 |pages= [https://archive.org/details/christologybibli00sjge/page/1 1]–3 |publisher=OUP Oxford}}</ref> Beretningene var primært forfattet som teologiske dokumenter i kontekst av [[tidlig kristendom]], med tidslinjer et sekundært hensyn.<ref name=Wiarda75 >{{cite book|title=Interpreting Gospel Narratives: Scenes, People, and Theology|first=Timothy |last=Wiarda |year=2010 |isbn= 978-0-8054-4843-6 |pages= 75–78 |publisher= B&H Publishing Group}}</ref> I denne forbindelse er det verdt å merke seg at evangeliene vier omtrent én tredel av teksten til den siste uken av Jesu liv i Jerusalem, det vil si hans lidelse og død, kjent som [[Pasjonen]].<ref name=Turner613 >{{cite book|title=Matthew|url=https://archive.org/details/matthew0000turn|first=David L. |last=Turner|year= 2008| isbn= 978-0-8010-2684-3 |page= [https://archive.org/details/matthew0000turn/page/613 613] |publisher= Baker Academic}}</ref> Selv om evangeliene ikke gir nok detaljer til å tilfredsstille moderne historikeres krav om eksakte datoer er det utfra dem mulig å tegne et generelt bilde av Jesu livshistorie.{{sfn|Sanders|1993|p=3}}{{sfn|Rahner|2004|pp=730–31}}<ref name=Wiarda75 />