Redigerer Jerv (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Jerven er det største medlemmet av mårfamilien, om man ser bort fra enkelte vannlevende otere (Lutrinae). Fargen og den kraftige kroppsbygning gjør at den kan ligne en liten [[bjørnefamilien|bjørn]]. Kroppen er smidig, og dyret beveger seg lett omkring i bratte dalsider og gjennom trange åpninger i steinurer.

Jerven kan bli cirka en meter lang, fra snute til halerot, og hannen kan veie opptil 18&nbsp;kg, hunnen cirka 10 kg. Den er svært solid bygd og sterk etter størrelsen. Bittet er kraftig, slik at den kan spise frossent kjøtt og knuse knokler fra store dyr for å få tak i [[beinmarg]]en. Jerven kan dra med seg et bytte flere ganger større enn den selv. Byttet vinterlagres ofte i [[myr]]hull, bekker og lignende. Jerven har store, runde labber og er [[sålegjenger]]. Den er godt tilpasset [[snø]]rike landskapsområder, der den også ferdes lett over løssnø. De korte tærne har lange klør, som gjør arten til en dyktig klatrer. Hodet er grovt og avrundet, med små øyne og små, avrundede ører.

[[Pels]]en er glatt og tykk og finnes i fargevarianter fra mørk brun til nærmest sort. Den har ofte en tydelig bred gulgrå stripe som går fra skuldrene og bakover langs begge sider til overkanten av halen.

Jerven har forsinket [[foster]]utvikling. Det betyr at det befruktede egget ikke må utvikles med én gang, men at utviklingen kan utsettes inntil forholdene (f.eks. mattilgangen) er gunstige, hvorpå den befruktede eggcellen fester seg til [[livmoren]] og begynner fosterutviklingen. Dette kalles [[embryonisk diapause]].