Redigerer Jernbane i Norge (avsnitt)

=== Norges første offentlige jernbane, Norsk Hoved-Jernbane ===
For jernbane Christiania-Eidsvoll ble det foreslått hester som trekkraft blant annet fordi hester kunne klare større stigning enn lokomotiver.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1948 | tittel = Muntre jernbanehistorier | utgivelsessted = Kragerø | forlag = S. Mæhlum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091608074 | side = }} </ref> Arbeidet med [[Hovedbanen|Norsk Hoved-jernbane]] (også benevnt ''Hovedbanen''), den første norske jernbanen for offentlig transport, ble ledet av engelskmannen [[Robert Stephenson]], sønnen til [[George Stephenson (ingeniør)|George Stephenson]], som hadde konstruert den aller første offentlige jernbanen i verden.<ref>{{Kilde bok|forfatter=[[Arne Bergsgård|Bergsgård, Arne]] |tittel=Norsk historie 1814–1880 |forlag=Det Norske Samlaget |utgivelsessted=Oslo |utgivelsesår=1964 |artikkel=Kommunikasjonar |side=164}}</ref> Anleggsarbeidet startet i 1851 og banen ble åpnet 1. september 1854. Banen går fra [[Oslo]] til [[Eidsvoll]]. Finansieringen av anlegget skjedde ved å utstede aksjer for 2,2 mill. [[spesiedaler]]e der halvparten ble skaffet til veie av engelske aksjonærer og den andre halvparten av norske, hvorav staten stod for litt over halvparten.<ref> Hajum, Erik (1977): «Jernbanetanken vinner frem» i: ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800''. Oslo: TØI/Grøndahl. s.110</ref> Hovedbanen var fram til 1926 et aksjeselskap der Staten riktignok med årene skaffet seg flere og flere av aksjene. Hovedbanen var derfor formelt en privatbane og ble ikke en del av Norges Statsbaner før 4. mars 1926.<ref> Bjerke, Thor & Holom, Finn (2004): ''Banedata 2004. Data om infrastrukturen til jernbanene i Norge''. Hamar/Oslo: [[Norsk Jernbanemuseum]] & [[Norsk Jernbaneklubb]], s. 52</ref>

På [[Europa|kontinentet]] ble det anlagt en rekke jernbaner på midten av 1800-tallet, de aller fleste av engelske [[ingeniører|jernbaneingeniører]] som brukte blåkopier av engelske jernbaner, hvilket i disse landene medførte at jernbanene var venstrekjørte, tom. i [[Frankrike]]. Grunnen til at det ikke ble tilfelle i Norge var rett og slett at her var det bare enkeltsporede jernbaner. Og etter at Norge fikk vedtatt [[høyretrafikk]] på bilveiene på 1880-tallet var det ikke noe problem for NSB å etterfølge dette, ettersom det dengang ikke var noen dobbeltsporede jernbaner i landet.