Redigerer Jernbane i Danmark (avsnitt)

=== Elektrifisering ===
[[Fil:Nivaatog02.jpg|thumb|Elektrifisering av den danske jernbanen kom sent i gang]]
Flere lokaltoglinjer rundt København ble elektrifisert i 1934, men ellers var Danmark  sent ute med elektrifisering. Den politiske beslutningen om å elektrifisere hovedbanene ble tatt først i 1979.<ref>{{Cite book|title=Danmarks Jernbaner i 150 år |last=Koed |first=Jan |authorlink= |coauthors= |year=1997 |publisher=Forlaget Kunst & Kultur |location= |isbn=87 7600 199-7 |url= |page=203 }}</ref> [[Kystbanen|København-Helsingør]] ble elektrifisert i 1986, fulgt av hovedbanen over [[Sjælland]], [[Fyn]] og [[Sønderjylland]] i 1980- og 1990-årene. Elektriske tog kjørte vest for [[Storebælt]] først etter forbindelsens åpning i 1997. På Jylland var ingen linjer nord for Fredericia elektrifisert pr. 2012, dvs. ennå ingen elektrifisering av linjen Fredericia-[[Århus]]-[[Aalborg]]. Københavns S-tog bruker 1500 V [[likestrøm|DC]], ellers brukes 25 kV [[vekselstrøm]] ved 50 Hz, begge deler fra [[kontaktledning]]. [[Københavns metro]] (fra år 2002) bruker 750 V DC fra en [[strømskinne]]. Strekningen Ringsted-Rødbyhavn er under elektrifisering<ref>http://www.bane.dk/visArtikel.asp?artikelID=12641</ref>.
25 kV AC ved 50 Hz er bedre fra et teknisk ståsted. Ledningene i Tysklands og Sveriges jernbanenettverk holder dog 15 kV ved 16 2/3 Hz, men lokomotivene som brukes på disse strekningene er utrustet for å håndtere begge spenningene (25 og 15 kV). Disse godslokomotivene er av typen multisystem klasse EG.

Danmark fortsetter å satse på dieseltog, til tross for begynnende elektrifisering. Landet har bestilt nye, raske dieseltog kalt [[IC4]], som skal kjøre i 200 km/t og redusere reisetidene. Det er en kraftig byggeforsinkelse på flere år fra produsentens side, blant annet fordi DSB stilte mange, særegne krav som ikke er så vanlige og var vanskelige å oppfylle. I sammenheng med problemene med IC4 hevder mange debattanter at det er bedre å elektrifisere flere hovedbaner og kjøpe elektriske togenheter i stedet, siden det er mer velutviklede produkter hos produsentene. Det vil også være nødvendig å tilpasse kravene slik at de passer med andre land. Fremfor alt må traséene [[Fredericia]]-[[Ålborg]] og [[Kolding]]-[[Esbjerg]] elektrifiseres slik at elektriske passasjertog kan kjøre mellom Jylland og København. I 2009 bestemte den danske regjeringen å utsette all elektrifisering i flere år, inntil det nye signalsystemet [[ERTMS]] er på plass. Det kreves nemlig en stor ombygging av dagens signalsystem på strekninger som elektrifiseres, og da venter man heller til det nye signalsystemet ERTMS innføres.<ref>{{Kilde www |url=http://ing.dk/artikel/98708-transportminister-glem-alt-om-flere-elektriske-tog-de-naeste-12-aar# |tittel=Transportminister: Glem alt om flere elektriske tog de næste 12 år |besøksdato=2010-02-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090621135029/http://ing.dk/artikel/98708-transportminister-glem-alt-om-flere-elektriske-tog-de-naeste-12-aar# |arkivdato=2009-06-21 |url-status=død }}</ref>