Redigerer Jernalderen i Britannia (avsnitt)

== Arkeologiske bevis ==
[[Fil:Aerial photograph of Maiden Castle, 1935.jpg|thumb|300px|[[Maiden Castle, Dorset]] er en av de største bygdeborgene i Europa.<ref>[http://www.english-heritage.org.uk/server/show/nav.15733 Maiden Castle]. ''English Heritage''.</ref> Foto fra 1935 av major George Allen (1891–1940).]]
Forsøk på å forstå menneskelig adferd i perioden har tradisjonelt fokusert på geografisk posisjon på øyene og deres landskap, sammen med den innflytelse som kom fra kontinentet.

I løpet av den sene bronsealder er det indikasjoner på at nye tanker og ideer påvirket bruk av land og bosetninger. Omfattende åkersystemer, som i mangelen av en bedre betegnelse kalles for «keltiske åkre», oppsto og bosetningene ble mer faste og permanente, og fokuserte på bedre utnyttelse av landet. Den sentrale organisasjonen som drev fram dette hadde vært til stede siden [[neolittisk tid]], men den ble nå bearbeidet for økonomiske og sosiale mål og i domestiseringen av landskapet framfor bygging av store seremonielle strukturer som [[Stonehenge]]. Lange gøfter og voller, en del flere km lange, ble gravd med innkapsling i hver ende. Disse er antatt å ha vært eller indikert territoriale grenser og en ønske om å skaffe seg kontroll over større områder.

Ved 700-tallet f.Kr. er det økende bevis for De britiske øyer ble tett knyttet til kontinentale [[Europa]], særlig i sør og øst. Nye våpen opptrer med åpenbar paralleller til de på kontinentet, eksempelvis [[Bronsealderens sverd|tungesverd]] som antagelig ble utviklet i nordlige [[Frankrike]], og som har blitt funnet langs hele vestkysten av Europa. Fønikiske handelsmenn besøkte antagelig De britiske øyer på jakt etter mineraler som [[bronse]] og [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], og fraktet med seg handelsvarer fra [[Middelhavet]]. På samme tid nådde nordeuropeiske gjenstander østlige delen av De britiske øyer i stort antall over Nordsjøen.

Innenfor denne sammenheng ble klimaet betydelig våtere og tvang bronsealderens gårdsbruk i lavlandet til å flytte seg til høyereliggende områder.

Defensive strukturer som er datert fra denne tiden er ofte imponerende, eksempelvis [[Broch (rundhus)|brochene]] eller rundhus av stein i nordlige Skottland og bygdeborgene som var spredt tett over resten av De britiske øyer. De [[bygdeborg]]ene som mest nøye har blitt arkeologisk undersøkt er [[Maiden bygdeborg|Maiden]] i Dorset, [[Cadbury bygdeborg]] i Somerset og [[Danebury]] i [[Hampshire]]. Bygdeborger oppsto tilsynelatende først i Wessex en gang mellom 500 og 400 f.Kr. i en enkel, opphøyd voll og ofte knyttet til tidligere inngjerdinger med lang vollsystemer. Få bygdeborger har blitt grundig undersøkt i moderne tid, skjønt Danebury er et betydelig unntak, men det synes som om de ble benyttet som lokale fellesanlegg for å lagre mat, og det er avdekket spor etter håndverkindustri og boliger innenfor jordvollene. De kan ha vært okkupert ujevne perioder, men det er vanskelig å knytte faste bosetning i bygdeborgene med gårdsbruk i lavlandet og deres [[rundhus]] som ble avdekket i løpet av 1900-tallet, slike som [[Little Woodbury]] og [[Rispain Camp]].

Grunnen til at bygdeborger ble konstruert kan være på grunn av større spenning og strid mellom bedre strukturerte grupper, skjønt det er antydninger om at i senere faser av jernalderen eksisterte de ganske enkelt for å indikere rikdom. Alternativt kan de ha tjent som sentralt marked og sosialt møtested for større områder. I løpet av den romerske okkupasjonen er det bevis på at som forsvarsverk og [[borg]] mot romersk angrep hadde de dårlig eller liten effekt. En del fortsatte å være bosetninger for [[britonene]] under romersk overherredømme. En del ble også brukt på nytt av senere kulturer, som [[angelsakserne]] i [[tidlig middelalder]].