Redigerer Jernalderen (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Bas fourneau.png|thumb|Samtidig tegning av jernsmelting i middelalderen.]]
I løpet av jernalderen ble de beste redskapene og våpnene laget i stål, spesielt redskaper som ble produsert med et karboninnhold på mellom 0,30 prosent og 1,2 prosent. Redskaper med mindre karbon enn dette, slik som smidd jern, kan ikke bli varmebehandlet til betydelig grad og vil således være av lavere hardhet, mens et høyere karboninnhold skaper et meget hardt, men skjørt materiale som ikke kan bli glødet, herdet, eller myknet. Våpen og redskap i stål var omtrentlig av samme vekt som dem av bronse, men sterkere. Imidlertid var stål vanskeligere å produsere med de metodene som var tilgjengelige, og redskaper som var lette å gjøre, som smidd jern,<ref>Spoerl, Joseph S.: [http://www.anselm.edu/homepage/dbanach/h-carnegie-steel.htm «A Brief History of Iron and Steel Production»] {{Wayback|url=http://www.anselm.edu/homepage/dbanach/h-carnegie-steel.htm |date=20100602031459 }}, Saint Anselm College</ref> var vanligvis lavprisvarer fra eksempelvis [[Afrika]]. Mange teknikker ble benyttet for å produsere stål; de som ble benyttet ved [[Middelhavet]] var dramatisk forskjellig fra de som ble benyttet i Afrika. Tidvis var det endelig produktet fullstendig stål, tidvis var det benyttet teknikker som kasseherding (overflateherding)<ref>Nitrerherding er metode for overflateherding av stål hvor gjenstanden varmes opp til 500–550 °C i et nitrogenholdig miljø</ref> eller [[Sveising#Smisveising|smisveising]]<ref>Smisveising den eldste formen for pressveising, også kalt essesveising, hvor delene varmes opp og hamres sammen på en ambolt.</ref> benyttet for å gjøre skjærekanten sterkere.

=== Nære Østen ===
''Sørøstlige Asia'' / ''Midtøsten''

I [[Kaldea]] og [[Assyria]] gikk den innledende bruken av jern langt tilbake i tid, kanskje til 4000 f.kr.<ref>Chisholm, H. (1910). ''The Encyclopædia Britannica''. New York: The Encyclopædia Britannica Co.</ref><ref>[http://www.allempires.com/empires/assyria/assyria1.htm «The Assyrian Empire»] {{Wayback|url=http://www.allempires.com/empires/assyria/assyria1.htm |date=20121007005322 }}; se også Brant, John (2010): [http://www.helium.com/items/1798900-what-role-did-the-invention-of-iron-play-in-the-assyrian-empire «What role did the invention of iron play in the Assyrian Empire?»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> En av de tidligste jernsmeltet gjenstand som er kjent er en [[dolk]] med et jernblad funnet i en [[hattisk]] grav i Anatolia, datert til fra 2500 f.kr.<ref>Richard Cowen (1999): [http://mygeologypage.ucdavis.edu/cowen/~GEL115/115CH5.html «The Age of Iron». Chapter 5] {{Wayback|url=http://mygeologypage.ucdavis.edu/cowen/~GEL115/115CH5.html |date=20100314155922 }} i en rekke med essay om geologi, historie og folk ved Universitetet i California at Davis.</ref> Den utstrakte bruken av jernvåpen som erstattet bronsevåpen spredte seg raskt gjennom hele den nære Østen (sørvestlige Asia) på begynnelsen av 1000-tallet f.kr.

=== Oldtidens sørøstlige Asia ===
Jernalderen i oldtidens nære Østen er antatt å ha begynt med oppdagelsen av jernsmelting og utviklingen av smedarbeid i Anatolia og Kaukasus og Balkan i tiden rundt 1300 f.kr.<ref>Waldbaum, Jane C. (1978): ''From Bronze to Iron: The Transition from the Bronze Age to the Iron Age in the Eastern Mediterranean'', Studies in Mediterranean Archaeology, vol. LIV.</ref> Denne teorien har imidlertid blitt utfordret av framkomsten av de som vektlegger overgangen i pris og tilgjengelighet framfor utviklingen av teknologien i seg selv. Den tidligste blomstringen av jernsmelting er funnet i Tell Hammeh i dagens Jordan, datert til rundt 930 f.kr. ved [[karbondatering]].

[[Fil:Ugarit ras shamra.jpg|thumb|Inngang til det kongelig palasset i levningene av [[Ugarit]].]]
Utviklingen av jernsmelting var en gang tilskrevet [[hettittene]] i Anatolia i løpet av den sene bronsealder. Det ble antatt at de opprettholdt et rent monopol på jernarbeid og deres rike var blitt bygget opp av nettopp denne fordelen.<ref name="Muhly">Muhly, James D. (2004): 'Metalworking/Mining in the Levant' ss. 174-183 i: ''Near Eastern Archaeology'', red. Suzanne Richard (2003), ss. 179-180.</ref> Tilsvarende var de angripende [[havfolkene]] ansvarlig for spredningen av kunnskapen gjennom denne regionen. Det er ikke lenger felles enighet om denne teorien,<ref name="Muhly"/> ettersom det ikke finnes arkeologiske bevis som støtter det antatte jernmonopolet til hettittene. Mens det er en del jernobjekter fra bronsealderens Anatolia, er antallet sammenlignbart med de jernobjekter som er funnet i [[oldtidens Egypt]] og andre steder fra samme tidsperiode. Kun et lite antall av disse objektene var våpen.<ref>Waldbaum, Jane C. (1978): ''From Bronze to Iron''. Göteburg: Paul Astöms Förlag. ss. 56-58.</ref> Som en del av den sene bronsealder-tidlige jernalder, viste sammenbruddet i bronseladeren en svak, forholdsvis jevn spredning av teknologien for jernarbeid i regionen. [[Ugarittisk skrift]] var i bruk i løpet av denne perioden, en gang rundt 1300 f.kr. [[Ugarit]] var et av sentrene i den skriftkyndige verden.

=== Europa ===
[[Fil:Dacian Draco Bucuresti Museum h.jpg|thumb|Metallarbeid fra oldtidens [[Dakia]] (dagens Romania og Moldova) som viser en slangelignende vesen med hundehode.]]
[[Fil:Escudo celtibérico de bronce tipo caetra. Necrópolis de El Cuarto - La Muela de San Juan - M.A.N.jpg|thumb|[[Keltiberisk]] rundskjold fra ca. 400-tallet f.kr.]]
I [[Europa]] dekker bruken av jern de siste årene av [[forhistorisk tid]] og de første årene av de historiske periodene. Det er derimot stor regionale ulikheter hvor spredningen nordover tok lengre tid enn sør og sørvest. Regionale jernaldre kan ble definert som inkluderende de siste fasene av forhistorisk og de første av urhistoriske perioder. Jernarbeid ble introdusert i Europa på slutten av 1000-tallet f.kr.,<ref>Riederer, Josef; Wartke, Ralf-B. (2009): «Iron», Cancik, Hubert; Schneider, Helmuth (red.): Brill's New Pauly, Brill</ref> antagelig fra Kaukasus og med langsom spredning nordover og vestover som tok over 500 år. Den utstrakte bruken av jernteknologien ble iverksatt omtrent samtidig med Asia.<ref>Collis, John (1989): ''The European Iron Age''</ref>

Bruken av jern i nordlige Europa synes å ha vært ganske lenge før [[Den romerske republikk|romerske]] [[Julius Cæsar]] invaderte, men jern var ikke vanlig bruk i [[Danmark]] før 100-tallet e.kr. I nordlige [[Russland]] og [[Sibir]] ble det introdusert så sent som 800-tallet e.kr., mens [[Irland]] kom inn i jernalderen på begynnelsen av 100-tallet e.kr. I [[Gallia]] (dagens [[Frankrike]]) kan på den andre siden datere jernalderen tilbake til rundt 500 f.kr. mens det i [[Etruria]] (midtre og nordlige [[Italia]]) var metallet kjent ytterligere seks århundre tidligere. Da kunnskapen om jern synes å ha reist over Europa fra sør og nordover, var begynnelsen på jernalderen langt tidligere i sørlige Europa enn i de nordlige områdene. Det [[Oldtidens Hellas|Hellas]] som er representert i [[Homer]]s dikt var da i overgangsperioden fra bronse til jern. 

Jernalderen i Europa er karakterisert av detaljert dekor på våpen, håndverktøy og bruksgjenstander. Disse ble ikke lenger formstøpt, men smidd og hamret til form, og dekorasjonen var krumlinjet framfor enkle rettlinjet design. Formene og karakteren til ornamentikken til våpen fra nordlige Europa minner i del forhold om romerske våpen, mens de i andre forhold er særskilte og åpenbart representativt for en nordeuropeisk kunst. De døde ble gravlagt i utstrakt posisjon mens det i den foregående bronsealderen hadde fortrukket [[kremasjon]]. I motsetningen til den kostbare bronsen var jern lettere tilgjengelig. I [[Norge]] var det ikke naturlige forhold tilgjengelig for bronse eller tinn, men rikelig med jernmalm. Jern ble således også brukt til hverdagsting, jernnagler ble brukt til å reparere lærtøy, og ved at det var billig sammenlignet med andre metaller fikk det betydning for både håndverkere som jordbruksbønder. Med en [[plog]] med plogjern kunne bonden skjære torv og således  utnytte de markene som tidligere hadde blitt liggende urørte.<ref>«Den keltiske verdens livfuldhet og vildskap» i: ''Menneskets historie. De sidste to millioner år'', København 1974. ISBN 87-7411-049-7. ss. 37</ref>