Redigerer Jens Ziegler (avsnitt)

== Sorenskriver i Gudbrandsdalen (1738&ndash;1761) ==
[[Bilde:Lysgård, Oppland - Riksantikvaren-T132 01 0022.jpg|thumb|Sorenskriverboligen Lysgård ved Lillehammer.{{byline|Foto:Halvor Vreim|1941}}]]
Den 12. desember 1738 blir Ziegler utnevnt til [[sorenskriver]] i [[Gudbrandsdalen|Søndre Gudbrandsdal]], et embete han har frem til 1761.<ref name="slektenziegler" /><ref name="HerregårderØstfold">{{ Kilde bok | forfatter = Eliassen, Sven G. (Sven Gøran] | utgivelsesår = 1997 | tittel = Herregårder i Østfold | isbn = 8274120493 | forlag = Valdisholm forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072003002 | side = }}</ref>

I 1743 ble det sendt ut en spørreundersøkelse med 43 spørsmål om dagligliv, økonomi og topografi fra det [[Danske Kancelli]]. Målet var å kartlegge hele riket. Embetsmenn fra alle deler av riket deltok i undersøkelsen, og i 1744 svarer sorenskriver Ziegler på spørsmålene i et brev, hvor han blant annet tar for seg infrastruktur, flora, fauna og de lokale bøndene i Gudbrandsdalen. Om bøndene skriver han:
{{Sitat|''Endelig begynder nu bønderne at avlægge de gamle navne saasom Biørn, Ulv, Aslak, Anfin, Asgiæld, Aasmund etc. og legger sig effter nogenlunde brugelige og bekandte navne, hvilke de dog ved at vrie, tillegge eller fratage, giøre fast ukiendelige.''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = | utgivelsesår = 2004| tittel = Norge i 1743. Bd. 2 (innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli, Akershus stift, Hedmark, Oppland) |utgivelsessted = | forlag = Solum | url =  | side = }}</ref>|J. Ziegler, 28. januar 1744}}

Av sin forgjenger i sorenskriverembetet i Gudbrandsdalen, Mogens Amundsen [[Winsnes]] (1682–1761), gift med Birgitte Charlotte [[Holmboe]] (1708-1742), kjøper han gården [[Lysgård]] nær [[Lillehammer]] hvor han oppholder seg gjennom sin karriere som sorenskriver. Det er Ziegler som anskaffer den vakre tapeten i hovedbygningen.<ref name="slektenziegler" />

Den 20. oktober 1746 gifter Ziegler seg med Berthe Sophie Heyer (1721-1796), datter av oberst Herman Heninrich Heyer.<ref name="slektenziegler" /> På sin mors side tilhørte Berthe Sophie den franske adelsslekten Coucheron og den tyske adelsslekten von Schlanbusch.<ref name="slektenziegler" /> Etter Zieglers død er Berthe Sophie en meget velstående dame, og hun er i 1789 nevnt som nummer 3 av [[Fredrikshald]]s skatteytere. Bare Niels [[Anker (slekt)|Ancher]] og Niels Carsten [[Tanche|Tank]] kom foran henne.<ref name="slektenziegler" />   

I 1760 deltok Ziegler som stedfortredende medlem i [[Overhoffretten]], som da var den høyeste domstol i Norge:
{{Sitat|''Vii Friderich den Femte, af Guds Naade, Konge til Danmark og Norge, de Venders og Gothers, hertug udi Slesvig, Holsteen, Stormarn og Dytmarsken, Greve udi Oldenborg og Delmenhorst. 

Giør Vitterligt, at Aar 1760, Tiirsdagen den 17. Junii for Os udi vores høyeste Rett fremkom (...) Saa var og stæfnt Os Elskelig hr. Friderich Adeler, Ridder, Vores Stiftsbefalingsmand over Christiansands Stift, saa og Amtmand over Nedeness Amt i bemelte Vort Riige Norge, Jens Ziegler, som i hans Stæd hafde indtrædet i Commissionen (...)''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjerke, Gunnar | utgivelsesår = 1975 | tittel = Gården Tofte i Gudbrandsdalen under Dovrefjell | isbn = 8299037905 | forlag = Forf., Bogstadv.46 A, Oslo 3 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041308319 | side = }}</ref>|[[Frederik V av Danmark og Norge]], 17. Juni 1760.}}

Vinteren 1760 blir det innsendt en anonym klage over sorenskriver Ziegler til kong [[Frederik V av Danmark og Norge]], men klagen forsvinner raskt ved nærmere granskningen.<ref name="slektenziegler" /> Ziegler hadde allerede tidligere tenkt å trekke seg fra sin stilling, og gjør dette 23. oktober 1761.<ref name="slektenziegler" />