Redigerer Jens Zetlitz (avsnitt)

===Prest===
Han flyttet tilbake til [[Norge]] etter fullendte studier, og virket som personalkapellan på [[Lye]], sokneprest i [[Vikedal]] og senere i [[Kviteseid|Hvidesø]] (Kviteseid) til sin død. Som prest var han påvirket av tidens [[Rasjonalisme|rasjonalistiske]] ånd, selv om han ikke helt brøt med [[luthersk ortodoksi|den lutherske ortodoksi]]. Det seminarium som hans forgjenger [[Niels Windfeld]] (1735–1810) hadde grunnlagt, fikk Zetlitz ikke til å fungere; men [[Napoleonskrigene]] og den trykkende pengemangel gjorde også oppgaven særdeles vanskelig. Karakteristisk for [[opplysningstiden]]s prester var deres interesse for det almennyttige ved prestegjerningen. Likesom [[Grundtvig]] ville Zetlitz bidra til [[almue]]ns opplysning, og forfattet ''Læse-Bog for fremvoxende Bønder-Børn''. Videre ble hans predikensamling ''Prædikener og Leilighedstaler'' utgitt etter hans død. De vitner om en lys og glad forkynnelse, med fokus på Gud som en skaper som viser menneskene velvilje. <ref name="SNL"/>

Ved sin ankomst til Kviteseid i [[1811]] sluttet han vennskap med klokkeren, [[Ole Bjørnsen]], og med Ole Blom, som drev Blom-familiens [[Mølle|savmøller]]. De tre tilbrakte megen tid sammen, og i en nyttårshilsen i [[1814]] uttrykker Bjørnsen sin bekymring for Zetlitz' [[alkohol]]konsum: 
::''Når vennen stundom gled,
::''og svaghed sejr vandt,
::''og når vennen led, 
::''tit medynkstårer randt.'' <ref name="MB"/>

Ved en anledning i [[1815]] hadde Zetlitz unnlatt å gjøre opp for seg etter at Blom hadde kjøpt inn for ham i [[Skien]]. Ved det årlige pinseofferet minnet Blom ham om saken:

::''Præsten Zetlitz må sig skamme.''
::''Hos sig selv han skal annamme
::''offeret for dette år.
::''Ingen regning vil vi gøre
::''når jeg ikke får at høre
::''at han føler dette sår. <ref>https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/153799/master_bolstad.pdf.pdf?sequence=1 {{Wayback|url=https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/153799/master_bolstad.pdf.pdf?sequence=1 |date=20181109153249 }} (s. 68)</ref>

Jens Zetlitz var kjent som «Glædens Sanger» og skrev en rekke viser der ble sunget lenge etter hans død. Han var en ekte [[lyrikk|lyrisk]] natur, som så livet fra den lyse side, gledet seg over tilværelsen og sang sin glede ut. Om hans nasjonale sanger er der sagt{{Trenger referanse}} at de manglet [[Johan Nordahl Brun]]s kraft og [[Claus Frimann]]s folkelige tone, men han var imidlertid beslektet med dem begge.{{Klargjør}} Sammen med Brun, Frimann og [[Edvard Storm]] var han med på å skape et bilde av den frie og selvstendige norske [[Odelsrett|odelsbonden]] som også etter deres tid fikk stor betydning for norsk patriotisme og selvfølelse.{{Trenger referanse}}