Redigerer Jens Tvedt (avsnitt)

=== Oppvekst og utdanning ===
[[Fil:Omvikdal from Veten.jpg|thumb|upright=1.5|Omvikdalen. Deler av Tveito kan skimtes som en av de øverste gårdene helt i venstre billedkant]]
Jens Tvedts farfar og farmor døde relativt tidlig – farfaren etter et fall fra en bristende [[snøskavl]] – men den yngre broren Nils, som overtok Tveitogården, var en god erstatter. Han var en klok og arbeidsom [[Haugianismen|haugianer]] som var flink til å fortelle sagn og eventyr. En av hans inntekstkilder var bokbinding, og han lærte gutten denne kunsten slik at han var i stand til å tjente sine første skillinger som bokbinder for presten og «baronen» i [[Rosendal]].<ref name="espeland_IV">[[#refEspeland|Espeland]], kapittel IV</ref>

Siden faren ikke livnærte seg som bonde, slapp Jens Tvedt unna det daglige gårdsslitet. Tida han hadde til overs brukte han blant annet til å skrive småhistorier. I 1872 fikk han inn eventyret «Hvorledes bjørnen ble stubbrumpet» i bladet ''For hjemmet og skolen'', senere også fortellinger i bladene ''Vårblomsten'' og ''Børnenes blad''. Han skrev også egne, håndskrevne blad som han til å begynne med delte ut gratis. Bladene er interessante selv i dag fordi de forteller om livet på landsbygda i andre halvdel av 1800-tallet. Etterhvert ble han nokså uvøren i omtalen av personer og forhold i dalen, så faren la ned forbud mot mer publikasjonsvirksomhet. I stedet krevde han at sønnen hjalp til med regnskap og skriving, og tok han med seg på utskiftingsreiser. Om kveldene gikk han på en skole som en halvstudert bondesønn holdt for dalens ungdom, og kom kom senere inn på «baron» Rosencrones ungdomsskole. For å tjene noen slanter arbeidet han på handelslaget i Rosendal og ble senere kontorist hos lensmannen, futen og skriveren.<ref name="espeland_V">[[#refEspeland|Espeland]], kapittel V</ref>
 
I 1876 begynte den nitten år gamle Jens Tvedt på [[Stord]] seminar. Medelevene var bondegutter, blant dem personligheter som [[Lasse Trædal]], [[Absalon Taranger]] og [[Oddmund Vik]]. Sistnevnte stiftet et mållag, og Tvedt gikk snart over fra å skrive bokmål til å bli en ivrig nynorskmann. De to årene han gikk her var han redaktør for den håndskrevne «Gjengangeren».<ref name="espeland_VII">[[#refEspeland|Espeland]], kapittel VII</ref>