Redigerer Jens Gunderssen (avsnitt)

=== Skuespiller ===
[[Victor Bernau]], som var sjef på [[Det Nye Teater]] i Oslo, så Jens Gunderssen opptre i 1939. Han fikk en rolle i stykket ''[[Sjette etasje]]'', og Det Nye Teater ble hans arbeidsplass fra april 1939. To år tidligere var han i England hvor det egentlig var meningen at han skulle studere jus, det var i hvert fall det han fortalte sin far som finansierte oppholdet. Sannheten var at han hadde klart å komme seg inn på et skuespillerkurs i London. Under denne tiden skrev han også reisebrev og teateranmeldelser for aviser i Drammen. Jens ønsket, foruten å bli skuespiller, å bli [[journalist]]. Som skuespiller viste Jens et sikkert grep om spesielt roller i den intime [[komedie]]n. Hans spilleform var preget av en tilsynelatende enkel fremstilling, men var resultat av et omhyggelig arbeid. Han ga sine scenefigurer individuelle trekk, og tok typer på kornet. 

Fra tiden på Det Nye Teater huskes han blant annet for roller som ektemannen i ''Luttens sang'' av Tse-Cheng, tittelfiguren i ''[[Den lettsidige Platonov]]'' av [[Tsjekhov]], og godseier Ulfheim i [[Ibsen]]s ''[[Når vi døde vågner]]''. Ved åpningen av [[Folketeatret]] spilte han advokat Strøm i [[Gunnar Heiberg]]s ''[[Tante Ulrikke]]'' og Mr. Page i [[Shakespeare]]s ''[[De lystige koner i Windsor]]''. Hans opptreden i skuespill av Heiberg og Shakespeare viste hans spennvidde og mangfold som skuespiller.

Som teatersjef utfoldet Jens Gunderssen sitt kunstneriske talent som [[regissør]]. På Folketeatret skapte han en mesterlig oppsetning av [[Dylan Thomas]]' radiodrama ''[[Under Milk Wood]]'' og ''[[Anne Franks dagbok]]'', som ble teaterets største suksess. Han fortsatte regissørvirksomheten på Oslo Nye Teater med blant annet ''[[Se, men ikke høre]]'' av [[Peter Shaffer]].