Redigerer Jens Glad Balchen (avsnitt)

== Eksempler på Balchens forskning og prosjekter ==
[[Fil:DIANA analogous computer.jpg|miniatyr|DIANA, den første fungerende norskkonstruerte (analoge) datamaskin. Her: Reguleringsteknisk laboratorium, 1962{{byline|Nils Bjørnelv/NTNU}}]]

=== DIANA ===
Under Balchens ledelse begynte arbeidet med å utvikle en analog datamaskin ved NTH allerede i 1952, inspirert av hans opphold ved Yale. Datamaskinen fikk navnet DIANA, et akronym for DIfferensial ANAlysator. I 1954 var DIANA klar til å kjøre sine første oppgaver, omtrent samtidig med at datamaskinen [[Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk|NUSSE]] sto ferdig i Oslo. Dette var de to første norskproduserte datamaskinene. DIANA var i drift til rundt 1970.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=DIANA – datamaskin|url=http://snl.no/DIANA_-_datamaskin|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2017-02-24|besøksdato=2019-11-12|språk=nb|fornavn=Ola|etternavn=Nordal}}</ref>

=== Dynamisk posisjonering (DP) ===
En av mange problemstillinger som engasjerte Balchen, var hvordan man kunne utvikle en bedre metode for [[dynamisk posisjonering]] av skip; hvordan man kunne holde [[skip]], og [[Halvt nedsenkbar plattform|halvt nedsenkbare plattformer]], i samme posisjon over havbunnen uten bruk av [[anker]], kun ved hjelp av fartøyets egne propeller. Det fantes allerede løsninger, og to amerikanske selskaper dominerte markedet og solgte systemer som målte skipets posisjon relatert til den geometrisk riktige. Under et studieopphold ved [[University of California, Santa Barbara|University of California i Santa Barbara]] i 1967/1968, fant Balchen ut at man, ved å kombinere reguleringsteknikk og [[matematisk modell]]ering, kunne forbedre løsningen. Dette nye posisjoneringssystemet ble utviklet i et samarbeid mellom NTH, SINTEF og [[Kongsberg Våpenfabrikk]], og første gang installert i fartøy som tilhørte rederiet Stolt-Nielsen, tidlig i 1970-årene.<ref>Sand & Dragland (2002), s. 50</ref>

Da ''Teknisk Ukeblad'' i 2015 inviterte sine lesere til en avstemning om den største ingeniørbragden i Norge etter andre verdenskrig, kom dynamisk posisjonering (DP) på en klar førsteplass.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/norges-storste-ingeniorbragd-disse-to-fikk-desidert-flest-stemmer/223409|tittel=Norges største ingeniørbragd: Disse to fikk desidert flest stemmer|besøksdato=2019-11-12|dato=2015-05-15|fornavn=Peder|etternavn=Qvale|fornavn2=Per Erlien|etternavn2=Dalløkken|fornavn3=Roald|etternavn3=Ramsdal|fornavn4=Erlend Tangeraas|etternavn4=Lygre|språk=no|verk=Tu.no}}</ref>

=== «Cyberfish» ===
I 1960- og 1970-årene begynte kybernetikere å interessere seg for styring av biologiske systemer. Flere aktuelle problemstillinger fantes innen helsesektoren, men der fantes det ikke frie midler til slik grunnforskning. Balchen fant ut at det biologiske området som var mest aktuelt, hvis man skulle få midler til forskning, var fisk, og i rundt 12 år forsket han og hans medarbeidere på hvordan kybernetikk kunne brukes til å styre fiskens adferd. Han hadde for eksempel erfart at en berøring på venstre side fikk fisken til å svømme mot høyre, og mente at en enkel kontrollenhet burde kunne få fisken til å bevege seg dit man ønsket. Erfaring viste at en fiskestim følger en fisk som har en enkel og klar oppførsel/retning, og Balchen mente at en robotfisk kunne fungere som stimens gjeter, eller leder. Plasseringen av kontrollenheten var en utfordring, til Balchen fant ut at den kunne plasseres i fiskens buk, der det er tilstrekkelig plass, ihvertfall på større fisk.<ref name=":2">Breivik & Sand (2009), s. 113</ref>[[Fil:Steinar Sælid Jens Balchen 2004.jpg|miniatyr|[[Steinar Sælid]] (t.v.) ble slått til mester av ordenen Den Gyldne Tilbakekoblede Sløyfe av Balchen (2004)]]Mens forskningen ennå var på et tidlig uttprøvingsstadium, ble den kjent i den skotske og islandske fiskerinæringen, som uttrykte stor bekymring og krevde full stopp i utviklingen av det en skotsk avis kalte en «cyberfish». De fryktet at Norge kunne sende gjeterfisker til deres farvann og hente all fisken over til norske farvann.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Balchen skremmer skottene|publikasjon=Universitetsavisa|url=https://www.ntnu.no/universitetsavisa/nr19/ny4.html|dato=1996|forfattere=Olstad, Lisa|via=|bind=|hefte=19|sider=|sitat=}}</ref>

Balchen mente det kunne være muligheter for å utvikle avanserte fjernstyringsformer, som ville kunne få anvendelsesområder, i fiskerinæring, oljeindustri og marin forskning - kanskje også i forsvarssammenheng. Det ble ingen videre utvikling. Balchen søkte [[Norges forskningsråd|Forskningsrådet]] i flere år, uten at det førte til bevilgninger. Industrien var heller ikke villig til å satse penger på denne forskningen.<ref name=":2" />

=== Den Gyldne Tilbakekoblede Sløyfe ===
I forbindelse med Institutt for teknisk kybernetikks 40-årsjubileum, etablerte Balchen en orden, Den Gyldne Tilbakekoblede Sløyfe (DGTS), med seg selv som stormester. Ordenen ble raskt svært populær.<ref>Breivik & Sand (2009), s. 116</ref>

«Ordenens medlemmer omfatter personer som er uteksaminert fra instituttet med mastergrad eller doktorgrad, samt andre som har bidratt signifikant til fagfeltet kybernetikk» (fra DGTS' nettsted).<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/itk/dgts|tittel=Den Gyldne Tilbakekoblede Sløyfe - Institutt for teknisk kybernetikk - NTNU|besøksdato=2019-11-12|verk=www.ntnu.no}}</ref><br />
{{Sitat|align=right|Jeg ser ikke nødvendigvis på meg selv som forsker, jeg er mer av en kreativ konstruktør. Som ingeniør starter jeg med et problem knyttet til ett produkt eller en prosess. Og jeg bruker de metodene jeg har for å finne løsninger|Jens Balchen, sitert i Sand & Dragland, s. 56 }}