Redigerer Jens Christian Hauge (avsnitt)

== Motstandsmannen ==
Jens Chr. Hauge slapp ut av Bredtvet fengsel 30. oktober 1941 kl. 18 etter å ha sonet totalt 80 av idømte 100 dager.<ref name="Njølstad s87">Njølstad, s. 87</ref> Etter frigivelsen kontaktet han bestekameraten [[Helge Sivertsen]] og sammen diskuterte de hva de skulle gjøre. De så en militær motstandsbevegelse i Norge som det beste alternativet. Problemet deres var at de ikke engang visste om en slik organisasjon eksisterte. Hvis den eksisterte var det også et annet problem: Hvem kunne man spørre om å bli medlem? Sivertsen foreslo at de kontaktet [[Knut Møyen]] som før krigen hadde ledet Studentenes frivillige militæropplæring, og som de begge kjente igjennom [[Studenterhytta (Nordmarka)|Studenterhytta i Nordmarka]].<ref name="Njølstad s89-95">Njølstad, s. 89–95</ref>

=== Møyens «skygge» ===
Hauge og Sivertsen hadde sitt første møte i romjulen 1941 med Møyen i dennes leilighet i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 69. De hadde virkelig klart å kontakte den rette personen da Møyen var leder for det «første milorg». Møyen ønsket Hauge som sin anonyme «skygge», viselederen som skulle ta over organisasjonen i tilfelle Møyen ble tatt eller måtte reise.<ref name="Njølstad s89-95" /> Hauge måtte vite alt som Møyen visste, men ingen andre fikk vite hvem han var, bare at han eksisterte og ville kontakte dem hvis Møyen ikke lenger kunne.<ref name="Njølstad s95">Njølstad, s. 95</ref>

Møyen ønsket å få utarbeidet et «forsiktighetsdirektiv» for kampgruppene på Østlandet, og muligens hele landet. Utarbeidelsen av dette direktiv ble en av Hauges første oppgaver.<ref name="Njølstad s101">Njølstad, s. 101</ref> Hauge fylte senere flere viktige stabsfunksjoner for Møyen.<ref name="Njølstad s95" />

=== «Skyggen» aktiveres ===
Sommeren 1942 ble en rekke av lederne på Østlandet rullet opp av [[Gestapo]]. Møyen gikk i dekning på Grünerløkka før han reiste til Sverige og så videre til England. Over en periode på to uker introduserte Møyen Hauge personlig for flere av regionlederne samt tre representanter for Sentralledelsen. Hauge passet på at ingen fikk vite hans virkelige identitet og presenterte seg med et nytt dekknavn overfor hver av kontaktene han møtte.<ref name="Njølstad s113">Njølstad, s. 113</ref>

Jens Christian Hauge ble utnevnt til inspektør for Østlandet i juli 1942. Han fungerte også som regionssjef i en seks måneders periode inntil han i januar 1943 ble forfremmet til generalinspektør for all Milorg-virksomhet i Norge.<ref name="Njølstad s111">Njølstad, s. 111</ref>

Organisasjonen som Hauge overtok etter Møyen var ikke særlig stor. Det var vanskelig å finne folk som ville påta seg oppdrag, og vanskelig å kontakte nye. Han benyttet først sitt private kontaktnett og sin vennekrets. Hans personlige sekretær med dekknavnet «Minnie», [[Mai Eitrem]], var en av hans kones venninner. {{Ikkerød|Aasmund Espeland}}, [[Sigurd Lorentzen]] og [[Rolv Ryssdal]] var også nære venner som han rekrutterte. Helge Sivertsen ble vervet for å bygge opp Milorgs informasjonstjeneste personlig av Hauge.<ref name="Njølstad s112-116">Njølstad, s. 112–116</ref>

«Bittern»-ekspedisjonen høsten 1942 droppet fire SOE-agenter («Lingekarer») i Nordmarka. De skulle lære opp Milorgs personell i likvidering. De hadde også med seg en liste på 62 navn som SOE ønsket drept. Hauge konfiskerte denne listen da den inneholdt for mange høyt profilerte nazister. Hauge så for seg store problemer og mange represalier hvis hele listen ble likvidert. Hauge skal ha uttalt: «Vi har mottatt dere for at dere skal trene opp våre folk, og det skal dere gjøre. Men det blir ikke utført noen likvideringer her uten samtykke fra meg.» «Bittern»-ekspedisjonens fadese førte til et bedre samarbeid mellom Forsvarets overkommando og Forsvarsdepartementet i London og Milorg i Norge.<ref name="Njølstad s116-119">Njølstad, s. 116–119</ref>

[[SOE]]-agenten «Store-Tor» ([[Torbjørn Gützler Gulbrandsen]])<ref name="Njølstad s119">Njølstad, s. 119</ref> ble sluppet av Gestapo-sjefen [[Siegfried Wolfgang Fehmer|Fehmer]] i en arrangert rømning den 29. september 1942. Han tok kontakt med «Nr. 24» ([[Gunnar Sønsteby]]) som igjen ordnet med et møte med Hauge under dekknavnet «Sam». Hauge gjennomskuet ikke at rømningen var arrangert, men han avgjorde at en så ettersøkt person ikke kunne operere i Norge veldig lenge. Hauge så til at han kom seg tilbake til England. Hadde Fehmer gjort en «bedre» jobb med å skygge «Store-Tor» ville han høyst trolig ha tatt både Hauge og Sønsteby i oktober 1942.<ref name="Njølstad s120">Njølstad, s. 120</ref>

I oktober 1942 ble Hauge hastig innkalt til [[Milorg#Rådet|Rådet]]. Møtet ble kalt inn på grunn av represaliene etter «[[Majavatnaffæren]]» hvor to tyske soldater ble skutt. Rådet forfattet den famøse meldingen om at tyskere ikke under noen omstendighet måtte drepes, ikke engang i selvforsvar, som gikk til Stockholm for viderebefordring til London hadde en ordlyd som Hauge syntes var vel restriktiv. Meldingen ble mer eller mindre ignorert i London.<ref name="Njølstad s122">Njølstad, s. 122</ref>

=== Hauge blir «Stor I» ===
Ved Sentralledelsens reorganisering i januar-februar 1943 (på grunn av blant annet opprullinger) ble Hauge forfremmet til «Stor I», generalsekretær for Rådet.<ref name="Njølstad s123-124">Njølstad, s. 123–124</ref>

Etter at sambandssjef {{Ikkerød|Jacob Strømme}} ble arrestert i oktober 1942 lå milorg og sentralledelsen lavt på sambandsfronten på grunn av faren for at Strømme skulle snakke, noe han trolig ikke gjorde og som førte til hans henrettelse på Trandum etter en personlig ordre fra general Falkenhorst i mars 1944. Hauge var en nøkkelperson i Sentralledelsens verving av disponent [[Salve Staubo]] som ny sambandssjef i januar 1943.<ref name="Njølstad s126-127">Njølstad, s. 126–127</ref>

Hauge fulgte tett med på hva som skjedde på sambandssiden i sin rolle som «Stor-I». Han hadde faste fredagsmøter med Staubo og spionsjefen kaptein {{Ikkerød|Kåre Vennerød}}. Disse møtene ble utført med påtatte masker, av sikkerhetsgrunner, som fungerte så bra at ikke engang Staubo og Vennerød gjenkjente hverandre (de var tidligere skolekamerater).<ref name="Njølstad s127">Njølstad, s. 127</ref>

Hauge vervet også våpensjefen [[Bror With]] som var Staubos svoger, kjent som «Granat-Larsen». With produserte granater og «stenguns». Et av krigens stolteste øyeblikk for Hauge var de norskproduserte «stenguns».<ref name="Njølstad s129">Njølstad, s. 129</ref>

=== Dobbeltliv ===
Hauge måtte av sikkerhetsgrunner opprettholde et sivilt liv ved siden av det illegale arbeidet. Det viktigste skalkeskjulet var hans forskningsarbeid. Hauge hadde forbud mot å undervise og mottok ingen lønn eller stipend som forsker. Han måtte utad opprettholde aktiviteter slik at det så ut som om han tjente til livsoppholdet. Som en del av dette skalkeskjulet var han nesten daglig på [[Deichmanske bibliotek]], [[Universitetsbiblioteket i Oslo|Universitetsbiblioteket]] eller [[Det juridiske fakultet (UiO)|Det juridiske fakultets]] bibliotek hvor han i det minste leste det som fantes av internasjonale aviser.<ref name="Njølstad s132-135">Njølstad, s. 132–135</ref>

Den tyske okkupasjonsmakten og statspolitiet sjekket systematisk alle brev til utlandet. Hauge sendte derfor et brev til den danske avisen ''[[Berlingske Tidende]]'' hvor han ba om et gratisabonnement.<ref name="Njølstad s132-135" />

Trolig inngikk også de nesten daglige møtene med [[Johs. Andenæs]] som en del av hans dekke da han aldri vervet Andenæs inn i Milorg. Det var mulig at Hauge så på Andenæs som for risikabel da han aprildagene 1940 ble såret på [[Skarnes]], samt at han hadde forarget Riisnæs ved å ikke takke ja til stillingen som riksadvokatfullmektig, men det kan også være at Hauge så på han som viktig for sitt alibi.<ref name="Njølstad s132-135" />

Et annet alibi var matproduksjonen i morens have i Furubakken. Poteter og grønnsaker ble dyrket mellom frukttrærne. Storesøster Aases dukkestue ble til hønsegård, samt han bygget kaninbur.<ref name="Njølstad s132-135" />

13. november 1942 kom Statspolitiet på besøk på Ljan hvor de spurte etter Hauge. Han ble neste dag innkalt til avhør hos Statspolitiet i deres kontorer i Kirkeveien 23. De hadde bemerket seg at han hadde hatt mye kontakt med Johs. Andenæs. Justisdepartementet hadde beordret etterforskning av de to for å ha gitt ulovlig [[manuduksjon]] «et sted i Valdres». Hauge klarte i løpet av få minutter å få misforståelsen oppklart og han klarte i løpet av avhøret å få Statspolitiet til å journalføre det bildet av hans livssituasjon og økonomiske situasjon som han ønsket de skulle ha. Hauge svarte så godt for seg at Statspolitiet henla saken uten tiltak.<ref name="Njølstad s132-135" />

=== Milorgs første aksjon ===
Milorg var ikke en sabotasjeorganisasjon i stort format fra starten av, noe som var en klar føring fra rådet. I april 1943 fikk Hauge og [[Kai Holst]] Rådet med på en dristig, men ikke særlig effektiv aksjon mot registerkortarkivet til Oslo kommunes arbeidskontor i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 31. Milorgs sentralledelse så på arbeidsmobiliseringen som en stor fare. Holst hadde fått forespørsel fra «Osvald» ([[Asbjørn Sunde]]) om han kunne være til hjelp angående arbeidsmobiliseringen. Hauge godkjente at Holst fikk lov til å få Sunde til å legge en plan for en mulig aksjon som han så kunne legge frem for Rådet. Hauge hadde med Sunde i mars 1943 slik at han kunne forsikre seg at Sunde var den rette personen til aksjonen. Sunde hadde ingen anelse om hvem han møtte.<ref name="Njølstad s142-145">Njølstad, s. 142–145</ref>

Hauge fremla planen for Rådet noen dager senere og Rådet ga godkjenning for aksjonen. Vedtaket avsluttet passivitetslinjen til Rådet, etablert ett år tidligere. Hauge så på aksjonen som et steg i riktig retning for Milorg.<ref name="Njølstad s142-145" />

Hauge satt i en av sine dekkleiligheter og ventet på rapport fra «Kaka» ([[Kai Holst|Holst]]) på aksjonsdagen 20. april 1943 (dagen Hitler ble 54). «Kakas» to timer sene ankomst tilsa at det ikke hadde gått som det skulle, men isolert sett var den vellykket. Kontoret i Pilestredet 31 ble helt ødelagt.<ref name="Njølstad s142-145" />

=== Til Sverige ===
Hauge foretok sin første utenlandsreise i mai 1943 sammen med {{Ikkerød|Wladimir Hansson}} til Sverige for å møte [[Forsvarets Overkommando]]s representanter. Den første runden med møter foregikk 7.-9. mai i [[Köpmannebro]] i [[Dalsland]]. Etter en kort tur til Oslo for å informere Rådet reiste han tilbake et par uker senere, denne gang til [[Stockholm]].<ref name="Njølstad s145-148">Njølstad, s. 145–148</ref>

Han var Milorgs representant i [[hjemmefronten]]s ledelse fra høsten 1944, og beordret flere likvidasjoner av nazister.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.bt.no/meninger/kommentar/rossavik/article645685.ece
 |tittel = Maktbruk for sin tid
 |besøksdato = 2012-04-22
 |utgiver = bt.no
 |dato = 2008-10-16
}}</ref> Jens Chr. Hauge var sentral i arbeidet med å bilegge motsetningene mellom de sivile og de militære delene av motstandsarbeidet, og fikk gjennomført linjen at den væpnede motstanden skulle innordnes regjeringen i [[London]] og [[Forsvarets Overkommando]]. Under krigen startet Hauge prosessen med å få forsvaret under sivil kontroll, et arbeid han fortsatte med etter krigen mens han var forsvarsminister. Denne prosessen møtte til dels sterk motstand.