Redigerer Jean II Le Maingre (avsnitt)

===Ridder, hærfører===
Da han var 16 år, ble han slått til ridder etter [[slaget ved Roosebeke]] 27. november 1382.

I [[1384]] ssro han til [[Preussen]] for å slutte seg til [[Den tyske orden]] i deres krigføring mot de hedenske [[Litauere|litauerne]] som konverterte deretter i 1386. Etter militære kampanjer mot [[Maurere|maurerne]] i Spania og mot [[Toulouse]] i Frankrike, før han  med hertugen av Bourbon vendte tilbake til Spania som hadde blitt en kampsted for [[hundreårskrigen]] før han i to år reiste rundt i [[Middelhavet|middelhavsområdet]].

I 1390 deltok han i en [[ridderturnering]] hvor han slo de mest kjente britiske soldatene i en-til-en kamp. Året etter reiste han tilbake til Preussen og kjempet mot hedninger i [[Livland]] og Preussen. Etter sin bemerkede innsats mot fienden i disse kampene ble han utnevnt til [[marskalk av Frankrike]] 25. desember 1391 av kong Karl VI i St. Martin-katedralen i [[Tours]].

1396 deltok han i et felles korstog mot [[Det osmanske rike]] hvor han gikk på et stort nederlag i [[slaget ved Nikopolis]] 28. september samme år. Han ble tatt til fange hos den osmanske sultanen [[Bayezid I]], men klarte i motsetning til de andre, å unngå å bli henrettet og løslatt etter at det var utbetalt løsepenger.

Etter å ha kommet hjem, dannet han en ridderorden og organiserte en støttestyrke til den [[Liste over østromerske keisere|bysantinske keiseren]] [[Manuel II Palaiologos]] på seks skip og {{formatnum:1200}} mann mot osmanene.

På bakgrunn av sine militære meritter og kjennskapen til [[Midtøsten]] ble han i 1401 utnevnt til fransk guvernør i [[Genova]] som hadde kommet under fransk kontroll av Karl VI i 1396. Han lyktes her å slå tilbake et angrep fra kong [[Janus av Kypros]] som prøvde å ta tilbake [[Famagusta]] på [[Kypros]] som hadde blitt tatt av Genova. Etter harde kamper i hele Middelhavet, klarte Genova å kjempe til seg frihet fra det franske styret.

Han vendte da tilbake til Frankrike, og ble en del av rivaliseringen mellom [[Burgund]]-fraksjonen og [[Orléans]]-fraksjonen. 

Under [[slaget ved Agincourt]] i 1415 hadde han kommandoen over de fremskutte franske styrkene, men ble tatt til fange av de engelske styrkene under [[Henrik V av England|Henrik V]] og døde seks år senere i [[Yorkshire]]. 

Han ble begravet i [[katedralen i Tours]].