Redigerer Jean-Baptiste Camille Corot (avsnitt)

== Corots kunst ==
Corot arbeidet i den [[Realisme (kunst)|realistiske]] og [[Romantikken|romantiske]] sjangeren. Av de malerne som hørte til [[Barbizon-skolen]] var Corots kunst mer individuell enn [[Théodore Rousseau]], hvis arbeid er mer tradisjonelt, og mer poetisk enn [[Charles-François Daubigny]], som var Corots største samtidige konkurrent (den fjerde i denne gruppen var Jean-François Millet).

Kunsthistorikere deler hans arbeider i to perioder, men adskillelsen er uklar, da han ofte fullførte et bilde flere år etter at han begynte det. I hans tidlige periode malte han tradisjonelt og «stramt» - med detaljert nøyaktighet, klare omriss, og med absolutt tegning av motivene. Etter at han hadde passert 50 år endret hans metoder seg klart, ca. 20 år senere, fra omkring 1865, ble hans malemåte full av mystikk og poesi. I hans siste 10 år ble han til "Père (fader) Corot" i de parisiske kunstkretser, hvor han var veldig avholdt og anerkjent som en av de fem eller seks største landskapsmalerne noensinne, sammen med [[Meindert Hobbema|Hobbema]], [[Claude Lorrain|Lorrain]], [[J.M.W. Turner|Turner]] og [[John Constable|Constable]].

Corots tilgang til landskapene er mer tradisjonell enn man ofte tror. Ved å sammenligne selv hans sene malerier av trær og stilleben med Claudes, for eksempel det som henger i Bridgewater gallery, ses likheten i metoden.