Redigerer Jayne Mansfield (avsnitt)

=== Begynnelsen ===
Sommeren 1954 reiste Mansfield til [[Los Angeles]] sammen med ektemannen og datteren.{{Sfn|Callan|1986|s=41}} Med på flyttelasset var også hennes mange kjæledyr. Mansfield gjorde etterhvert kjæledyrene til ett av sine kjennetegn, og ble ofte observert med en [[Chihuahua (hund)|chihuahua]] på armen.{{Sfn|Saxton|1975|s=36}} Hun prøvespilte for både [[Paramount Pictures]] og [[Warner Bros.]], men fikk avslag.{{Sfn|Faris|1994|s=3}} Mansfield mente at oppskriften for å lykkes var «80 prosent besluttsomhet og 20 prosent talent».{{Sfn|Saxton|1975|s=45}} Etter råd fra en agent bleket hun det mørke håret sitt.{{Sfn|Saxton|1975|s=38}} Hun adopterte også rosa som sin signaturfarge, og brukte dette aktivt i markedsføringen av seg selv.{{Sfn|Mann|1973|s=17}} Mansfield tok diverse strøjobber for å tjene penger, og registrerte seg også som modell hos Blue Book Modeling Agency.{{Sfn|Faris|1994|s=3}} På sitt første modelloppdrag skulle hun posere i badedrakt på et reklamebilde for [[General Electric]]. Brystene hennes var imidlertid så store at hun ble klippet bort fra det ferdige bildet.{{Sfn|Strait|1992|s=62}} Da Mansfield, mot ektemannens vilje, brukte arven hun fikk etter bestemoren til å kjøpe seg hus, flyttet han tilbake til [[Dallas]] alene.{{Sfn|Callan|1986|s=45}}

Høsten 1954 spilte Mansfield en liten rollen i TV-serien ''[[Lux Video Theatre]]''. Dette ledet til at hun fikk en birolle i [[film noir]]en ''[[Female Jungle]]''.{{Sfn|Faris|1994|s=114}} Innspillingen var fullført på to uker, og førte ikke til videre arbeid.{{Sfn|Saxton|1975|s=39}} I desember samme året møtte Mansfield presseagenten Jim Byron. Hun ønsket å promotere seg selv, mens han ønsket å bevise at han var «den beste presseagenten i verden».{{Sfn|Saxton|1975|s=40}} Sammen fant de på en rekke [[PR-stunt]] for å skape blest om henne. Mansfield hadde vunnet sin første skjønnhetskåring, Miss Photoflash, i 1952.{{Sfn|Saxton|1975|s=35}} Byron hjalp henne også med å få en rekke andre utmerkelser, inkludert Miss Nylon, Miss Texas Tomato, Miss Electric Switch og Miss July Fourth.{{Sfn|Saxton|1975|s=42}} Den eneste hun takket nei til var Miss Roquefort Cheese, fordi hun mente det «ikke hørtes riktig ut».{{Sfn|Luijters & Timmer|1988|s=134}} I februar 1955 var Mansfield månedens [[playmate]] i ''[[Playboy]]''. Dette ble begynnelsen på et flere år langt samarbeid mellom henne og magasinet.{{Sfn|Saxton|1975|s=157}}

I januar 1955 sørget Byron for at Mansfield deltok på pressevisningen av [[Jane Russell]]s nyeste film, [[Howard Hughes]]' ''[[Havets bytte]]'', i [[Florida]].{{Sfn|Saxton|1975|s=41}} En rekke unge, håpefulle skuespillerinner deltok på arrangementet, samt den mer etablerte [[Debbie Reynolds]]. Mens pressen ventet på Russell, stjal Mansfield oppmerksomheten iført en altfor liten rød bikini.{{Sfn|Callan|1986|s=20}} Høydepunktet var da hun mistet badetoppen mens hun svømte i bassenget.{{Sfn|Saxton|1975|s=42}} I den påfølgende pressedekningen av arrangementet undret journalistene seg over hvem hun var.{{Sfn|Callan|1986|s=21}} Både Hughes og Warner Bros. ønsket å skrive filmkontrakt med henne. Mansfield valgte sistnevnte, og signerte en seksmånederskontrakt med filmselskapet, der lønnen var på 250 [[amerikansk dollar|dollar]] i uken.{{Sfn|Callan|1986|s=53}}

Tiden hos Warners benyttet Mansfield til å promotere seg selv. Byron anså henne som «satiren på alle dumme blondiner», men kritikerne hans mente at han ikke hjalp karrieren hennes.{{Sfn|Saxton|1975|s=45}} Mansfield startet sin lange tradisjon med å åpne lokale supermarkeder.{{Sfn|Saxton|1975|s=48}} Selv da hun var på toppen av sin karriere aksepterte hun fortsatt tilbud om å åpne [[bowling]]haller og [[hurtigmat]]restauranter.{{Sfn|Saxton|1975|s=48}} Medieoppmerksomheten samsvarte imidlertid ikke med det hun oppnådde på filmlerretet. En sladrespaltist kommenterte: «Frøken Mansfield er en kjekk modell som klipper bånd på supermarkeder. Av og til er hun å finne i en film.»{{Sfn|Callan|1986|s=57}} Mansfield spilte små roller i ''[[Pete Kelly's Blues (film)|Pete Kelly's Blues]]'' og ''[[Frisco Bay]]''. I film noiren ''[[Statsadvokaten (film)|Statsadvokaten]]'' spilte hun en mindre rolle, som minnet om [[Marilyn Monroe]]s rolle i ''[[Asfaltjungelen]]''.{{Sfn|Faris|1994|s=16}} Warners annonserte planer om roller i flere andre filmer, men valgte i stedet å avslutte kontrakten hennes i juli 1955.{{Sfn|Faris|1994|s=16}}