Redigerer Jaufre Rudel (avsnitt)

== Ettermæle ==
I sin samtid og nære ettertid møtte Jaufres poesi liten anerkjennelse, eksempelvis kritiserte [[Marcabru]] (før 1127–1148), [[Peire d'Alvernha]] (aktiv rundt 1170) og [[Raimbaut d'Aurenga]] (1147–1173) ham for bruken av mystiske elementer og drev gjøn med Jaufres avstandsbaserte kjærlighetsliv. Men legenden om Jaufres ''amor de lonh'' og romantiske endelikt passet perfekt inn i den europeiske [[romantikken]]s motivkrets, og han ble til slutt kjent også utenfor Frankrike. Diktere som [[Heinrich Heine]], [[Algernon Swinburne]], [[Ludwig Uhland]] og [[Giosuè Carducci]] tok opp mannen og myten i sine dikt. [[Edmond Rostand]]s benytter seg av stoff fra Jaufres ''vida'' i versedramaet ''La Princesse lointaine'' (1895), men lar Hodiernas avviste datter [[Melisende av Tripolis|Melisende]] overta rollen som Jaufres ''love interest'' - hun ble spilt av [[Sarah Bernhardt]]. Også [[Amin Maalouf]]s libretto til [[Kaija Saariaho]]s opera ''L'Amour de loin'' ([[Festspillene i Salzburg]] år 2000) tar for seg beretningen om Jaufres liv. [[Alfred Döblin]] siterer historien i sin siste roman, ''Hamlet oder Die lange Nacht nimmt ein Ende'' ([[Deutscher Taschenbuch Verlag|dtv]] 1956, s. 45f.), og legger til noe egenprodusert fiksjon.