Redigerer Jan Smedslund (avsnitt)

=== Humanistisk psykologi ===
I sine forsøk på å utvikle psykologien som en meningsforstående ([[Hermeneutikk|hermeneutisk]]) vitenskap, mottok Smedslunds i begynnelsen av 1970-årene impulser fra to sider: På den ene side fra [[sosialpsykologi]], [[sosiologi]] og [[sosialantropologi]], og på den annen side fra [[fenomenologi]] og dialektisk psykologi. Han hadde allerede (i slutten av 50-årene) studert den østerriksk-amerikanske sosialpsykologen [[Fritz Heider]]s arbeid om «common sense psykologien» («The psychology of interpersonal relations»). Han gjorde seg kjent med tyskeren Uwe Lauckens undersøkelser av samme tema («Naive Verhaltenstheorie» – naiv atferdsteori, dvs. den psykologiske forståelsen vi alle som uskolerte (naive) psykologer anvender i dagliglivet), med sosiologen [[Erving Goffman]]s arbeider, og, ikke minst, med [[sosialkonstruktivisme]]n, dvs. med [[Peter L. Berger]] og [[Thomas Luckmann]]s arbeid om hvordan vår virkelighetsforståelse vokser frem gjennom sosialt samspill og er sosialt konstruert – «The social construction of reality». [[Fenomenologi]]en passet godt med Smedslunds tanker om betydningen av mening og dialektikken med hans tidligere bakgrunn i Piagets psykologi.

Mer og mer kom Smedslund derfor til å oppfatte psykologi som et humanistisk studium av bevisste, meningssøkende, unike personer som handler intensjonalt (målrettet) ut fra et felles og (dypest sett) sosialt konstruert meningssystem, nemlig kulturens dagligspråk. Ifølge Smedslund kan de prinsipielt bare studeres og forstås gjennom kommunikasjon på grunnlag av dette meningssysatemet. Videre mener han psykologien en reflektiv disiplin, dvs. den kan vendes tilbake på seg selv: De samme prinsipper som psykologen anvender i studiet av andre personer og deres produkter, må derfor naturligvis også anvendes på psykologen og psykologifaget selv. Disse synspunktene, og flere andre, utgjorde et humanistisk perspektiv på psykologien, som Smedslund presenterte i boken «Becoming a psychologist. Theoretical foundations for a humanistic psychology» (1972).