Redigerer Jakob Wimpfeling (avsnitt)

===Akademisk virke===
Samtidig begynte han å undervise ved universitetet i Heidelberg. 1478/79 fungerte han som visekansler, 1479/80 som dekan og 1481/82 som rektor for [[Artistenfakultät]] i Heidelberg. I 1483 oppgav han sin lærestol og begav seg i 1484 til [[Speyer]], der han virket som (inoffisielle) [[dompredikant]] og senere som domvikar. Etter 14 års virke i Speyer vendte han i 1498 til Heidelberg, der han til 1501 virket som professor i poetikk og retorikk ved artistenfakultät. 

Fra 1501 bodde han med bare kortere avbrudd som forfatter i [[Straßburg]], til han i 1515 dro tilbake til hjemstedet.

Med sitt skrift ''Germania'' fra 1501 legger Wimpfeling et grunnlag for en nasjonal tysk historieskriving. I verket er det viktig for ham å bevise at den tyske historie er likeverdig overfor de franske og de italienske humanister. Det resulterte i overdrivelser i hans tolkning av sitt kildemateriale, og dette ble et stridspunkt mellom ham og Strassburg-teologen [[Thomas Murner]]. Han skrev en rekke andre historske skrifter, som et verk om tysk historie fra 1505, om biskopene av Strassburg i 1508, om sin lærer Johannes Geiler von Kaysersbergs liv og virke i 1510, og et verk om erkebiskopene avi Mainz i 1515 (det ble ferdig da, men ikke trykket, og ble først utgitt i 2007).

Han var ved siden av [[Johannes Reuchlin]] den første betydelige representant for det tyske humanistdrama. Med skriftene ''De Integritate'', ''Isidoneus germanicus'', ''Diatriba de proba puerorum institutione'' og ''Adolescentia'' ble han veivisende innen samtidens pedagogikk.

Til å begynne med hilste fader Wimpfeling velkommen [[Martin Luther]]s fremtreden, men gikk senere inn for en humanisme med markant katolsk preg, til trodd for at han skarpt kritiserte verdsliggjøringen av kleresiet.