Redigerer Jakob Sande (avsnitt)

=== Studietid og litterær debut ===
1. september 1926 begynte Jakob Sande på språkstudier på [[Universitetet i Oslo]]. Høstsemesteret 1932 fullførte han en språklig-historisk [[embedseksamen]] med karakteren [[Laud]] og 2,37 i gjennomsnittskarakter.<ref>Ove Eide, side 133</ref> Hovedoppgaven skrev han om [[Johan Sebastian Welhaven]], og den hadde tittelen ''Eit par av Welhavens nasjonale romansor, samanlikna med kjeldor og tradisjon''.<ref>Ove Eide, side 175</ref> Våren etter tok han pedagogisk eksamen. Han trivdes ikke særlig godt i [[Oslo]] og kalte en plass byen for «nordens Babylon og Gomorra».<ref>Ove Eide, side 131</ref>

I løpet av studietiden fikk Sande kontrakt med [[Gyldendal forlag]] og gav ut sin første diktsamling, ''Svarte næter'' i 1929. Høsten 1927 sendte han et manuskript med tittelen ''Det skalv ein streng'' til Gyldendal. Manuskriptet ble vurdert av [[Sigurd Hoel]] som mente Sande hadde talent, men at manuskriptet trengte bearbeiding. Jakob Sande fikk det derfor i retur med beskjed om å jobbe videre med det. I februar 1928 sendte han det inn igjen uten at Hoel mente det hadde blitt gjort store nok forandringer. Han ba ham derfor være tålmodig og bruke mer tid. Dette tok Sande på alvor og jobbet med manuskriptet i et og et halvt år før han sendte det inn på nytt. Han hadde da skrevet 20–30 nye dikt og endret navn på samlingen til ''Svarte næter''.<ref>Ove Eide, side 147-148</ref> Denne gangen var det [[Carl Nærup]] som gjorde den endelige vurderingen. Han konkluderte «Jeg skulde tro denne mand har en Fremtid som Digter. Altsaa: anbefales.»<ref>Ove Eide, side 148</ref> ''Svarte næter'' fikk svært god mottakelse fra kritikerne.<ref>Ove Eide, side 157</ref>   

[[Fil:Halldis Moren Vesaas.png|mini|[[Halldis Moren Vesaas|Halldis Moren]] var Sandes første store kjærlighet]]
En annen litterær debutant i 1929 var [[Halldis Moren Vesaas|Halldis Moren]]. Gjennom opplesningskvelder ble Jakob Sande kjent med henne, og han ble dypt forelsket. Hun dro året etter til [[Sveits]] hvor hun ble i tre år i arbeide som sekretær, og Sande holdt kontakt med henne gjennom brevveksling. Seksten av Sandes brev er fremdeles bevart og forteller om en svært forelsket mann. Halldis Moren Vesaas fortalte senere at Jakob Sande fridde til henne kvelden før hennes senere ektemann, [[Tarjei Vesaas]], gjorde det samme.<ref>Ove Eide, side 164</ref> Sande tok avslaget fra Moren svært tungt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Minne om meritterte mødrer|avis=Dag og Tid|url=|etternavn=|fornavn=|dato=20. mai 2016|side=17}}</ref>  I denne perioden skrev Sande på det som skulle bli hans andre diktsamling, ''Storm fra vest''. Den kom ut 16. oktober 1931 og har flere dikt med kjærlighet som hovedtema. Manuskriptet ble sendt til Gyldendal i august samme år og var på 69 dikt, der 47 av disse ble med i den endelige utgivelsen. Også denne utgivelsen ble godt mottatt av anmeldere.<ref>Ove Eide, side 183-189</ref>

I juleheftet ''Jul i Sunnfjord'' i 1931 stod Jakob Sandes kanskje mest kjente dikt på trykk. «Julekveld», eller «[[Det lyser i stille grender]]» som diktet er mest kjent som, stod på trykk i en versjon som er tilnærmet lik den som er kjent i dag. Diktet stod da med fem strofer, men Sande strøyk senere sistestrofen fordi han ikke var fornøyd med den. I senere publikasjoner, som ''[[Norsk salmebok 2013|Norsk Salmebok]] 2013'' er strofen med. Diktet har blitt tonesatt av ni komponister, men det er [[Lars Søraas d.y.]]s melodi som har blitt den mest kjente.<ref>Ove Eide, side 189-190</ref>

I tiden han bodde i Oslo var ikke Jakob Sande aktivt med i lag- og foreningsliv. Han var av og til i [[Det Norske Studentersamfund|Studentersamfunnet]], og etter at han hadde fått utgitt bøker var han med på opplesinger og andre arrangementer fra scenen.<ref>Ove Eide, side 249</ref>