Redigerer Jakob I av England (avsnitt)

==Veien til tronen i England==
Jakob VI og Elisabeth I ble allierte under Berwick-traktaten i 1586. Jakob søkte å forbli på god fot med den ugifte dronningen av England, da han var en potensiell etterfølger til hennes trone. Hans mor var barnebarnet av [[Margaret Tudor]] (Elisabeth Is tante). Margaret Tudors bror, Henrik VIII, hadde fryktet at den engelske tronen ville gå til en skotte. Derfor ekskluderte han Margaret og hennes etterkommere fra arvefølgen i sitt testament. Men selv om både Maria I og Jakob teknisk sett var ekskludert, som etter vedtak i parlamentet hadde lovs kraft så langt som tronfølge gjaldt, var de seriøse utfordrere til den engelske tronen, fordi de var Elisabeth Is nærmeste slektninger.

Maria var innblandet i [[babingtonkomplottet]], også det i 1586, en plan som gikk ut på å sette den tidligere skotske dronningen på den engelske tronen etter å ha myrdet Elisabeth I. Elisabeth hadde tidligere spart Marias liv etter [[ridolfikomplottet]], men kunne ikke lenger tolerere faren som truet. Resultatet var at Maria ble henrettet for sine ugjerninger i 1587. Hadde det ikke vært for testamentet til Henrik VIII, ville Jakob vært arving til den engelske tronen.

Etter henrettelsen ble Marias skotske støttespillere svekket. Jakob klarte i betydelig grad å begrense de romersk-katolske adelsmennenes innflytelse i Skottland.{{Tr}} Han innyndet seg enda mer hos protestantene da han i 1589 giftet seg med [[Anna av Danmark|Anna]], en prinsesse fra et protestantisk land og datteren til [[Frederik II av Danmark og Norge|Fredrik II av Danmark]]. Selve bryllupet fant sted i Oslo, da det på grunn av uvær hadde vist seg vanskelig å få Anna over sjøen til Edinburgh.

Jakob deltok på [[North Berwick hekseprosess]] hvor flere personer ble dømt av ham for å ha brukt [[heksekraft]] for å skape en storm i et forsøk på å senke skipet som Anne skulle reise til Skottland med. Dette gjorde ham svært bekymret for trusselen heksene og hekseri utgjorde mot ham og landet. Han skrev da den tidligere nevnte avhandlingen om [[demonologi]]. Resultatet var at hundrevis av kvinner ble drept for hekseri. Likene deres ble plassert i det som ble kalt [[Nor' Loch]] (nå [[Princes Street Gardens]]).

I begynnelsen hadde Jakob og hans nye dronning et nært forhold, men de gled gradvis fra hverandre. Paret fikk åtte barn, hvorav tre overlevde spedbarnstiden. Et av barna var [[dødfødt]]. De bestemte å leve fra hverandre etter at datteren Sofia døde.

Jakob stod overfor et katolsk opprør i 1588 og ble tvunget til å gjøre opp med den skotske kirken og gikk til slutt med på å trekke tilbake de svarte lovene i 1592. Jakob fryktet at dersom han var for hard med de katolske opprørerne kunne det sette sinnene i kok blant mange engelske katolikker. Han gikk derfor med på å tilgi noen av sine motstandere, noe som førte til sinne i den protestantiske kirken. Han stod overfor en konspirasjon i 1600 satt i verk av [[John Ruthven, 3. jarl av Gowrie]] (sønn av jarlen av Gowrie som ble henrettet i 1584). Da komplottet mislyktes, ble Lord Gowrie og hans medsammensvorne drept og selv protestantiske adelsmenn ble undertrykket av kongen.

Da Elisabeth I døde i 1603, skulle tronen ha gått (følge Henrik VIIIs testament) til [[Edward Seymour, Lord Beauchamp|Edward Seymour, viscount Beauchamp]]. Noen mener at lord Beauchamp ble hindret i å overta tronen og at arvingen derfor var [[Anne Stanley, grevinne av Castlehaven|Anne Stanley]].{{Tr}} Uansett var Jakob den eneste med seriøse krav til den engelske tronen. Alle de andre, inkludert Lord Beauchamp og Lady Anne, var ikke mektige nok til å forsvare sine krav. Dermed møttes et tronarvingsråd og utropte Jakob til konge i England. Han og hans kone ble kronet 25. juli i [[Westminster Abbey]]. Skottland og England ble derimot ikke forent til et land. Det var først i 1707 at [[unionsvedtaket i 1707|unionsvedtaket]] slo de to landene sammen til [[Storbritannia]].