Redigerer Jacques Offenbach (avsnitt)

=== Karriere ===
I 1837 ble han ansatt som cellist ved [[Opéra-Comique]], og etter noen år som fri musiker ble han kapellmester ved [[Théàtre Français]]. Kapellmesterstillingen hadde han fra 1849 til 1855. 

Han startet i 1855 et eget teater, [[Bouffes-Parisiens]], som han ledet frem til 1866. Deretter virket han hovedsakelig som komponist. Etter å ha skrevet et antall enaktere, kom gjennombruddet med ''[[Orfeus i underverdenen]]'' i 1858. Han var dermed etablert som Paris' kvikkeste musiker og hans premierer var store begivenheter, spesielt ettersom han behandlet sin samtid i satirens form.{{tr}}

''Orfeus i underverdenen'' ble innledningen til en serie store «offenbachiader», blant dem ''[[Den skjønne Helene]]'' (1864) og ''[[Ridder Blåskjegg]]'' (1866), i som i grunnen var de første operetter i ordets moderne betydning. [[Kuplett]], korrefreng og dans er viktige innslag. Parodi og satire spiller også en stor rolle. 

Offenbach samarbeidet med blant andre tekstforfatterne [[Henri Meilhac]] og [[Ludovic Halévy]], som skrev tekster også til operetter som ''[[Storheruiginnen av Gérolstein]]'' (1867) og ''[[Frihetsbrødrene]]'' (1869). 

Sammenlagt skrev Offenbach mer enn hundre verk for scenen. I sine siste år arbeidet han på en opera hvis [[libretto]] bygger på fortellinger av [[E.T.A. Hoffmann]]. Dette operaverket forelå ved hans død i en heller uordnet skikk. Fullbyrdet og arrangert på forskjellige vis av andre blir det stadig satt opp på operascener over hele verden: ''Contes d'Hoffmann'' (egentlig ''Hoffmanns fortellinger'', gjennom feiloversettelse via dansk i Norge kalt ''[[Hoffmanns eventyr]]''). 

Offenbach ble begravet på kirkegården [[Cimetière de Montmartre]] i Paris.